Her ligger «internett»

– Dette vil kreve umiddelbare tiltak.

Det konstaterer direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), John-Eivind Velure, etter at rapporten ble presentert torsdag.

Den er utarbeidet på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, og er den femte regionale risiko- og sårbarhetsanalysen Nkom gjennomfører av digital infrastruktur.

Tidligere er det gjort analyser for Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag.

Velure ser fellestrekk som går igjen i alle de regionale analysene.

Funnene fra Buskerud og Innlandet gjør det imidlertid nødvendig med nye tiltak.

– Fiberkabler til både mobil og bredbånd ligger for åpent og lett tilgjengelig, noe som gjør de spesielt utsatt for ekstremvær, uhell og sabotasje, sier Velure.

Han sier at det generelt er gode mobil og bredbåndsnett i Norge, og at årlig investerer tilbyderne titalls milliarder i utbygging og forsterkning av den digitale infrastrukturen.

– Det er likevel bekymringsfullt at fiberkabler flere steder ligger åpent og tilgjengelig.

Velure sier at i likhet med analysen for Buskerud og Innlandet, viser også de andre regionale analysene at fiberkabler flere steder ligger mer åpent og tilgjengelig enn det som er ønskelig.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier dette:

– Denne rapporten viser at dette er en region som er veldig viktig for den nasjonale digitale infrastrukturen. Det er det vi kaller hovedføringsveier som går gjennom Innlandet og Buskerud.

Fikk ikke varslet usikre innbyggere

Ål i Hallingdal er én av kommunene som ble hardt rammet da ekstremværet «Hans» herjet i august 2023. Flere mistet gård og grunn som følge av flom og jordskred.

Mobil- og internettdekning forsvant over lengre tid, noe som gjorde det vanskelig for kommunen å varsle og informere innbyggerne.

Ordfører Solveig Vestenfor forklarte den vanskelige situasjonen overfor NRK:

– Det har kanskje vært den største og mest alvorlige erfaringen vi har gjort oss: Hvor utrolig sårbart det er å få informasjon ut, sa hun og la til:

– Vi har prøvd å sende informasjon på nett og mobil, og det er helt tilfeldig om ting har nådd frem eller ikke. Det gjør at folk blir usikre.

Digitaliseringsminister Tung sier at når ekstremværet herjer, som under «Hans», ser man hvordan samfunn rammes og at man mister kommunikasjonsinfrastruktur.

– Det viser hvordan ståa er. Det ligger sårbart til for uvær eller uønskede hendelser. Vi lever også i en sikkerhetspolitisk situasjon med krigen i Ukraina som viser hvor viktig det er at den digitale infrastrukturen virker.

Utsatte steder i Buskerud og Innlandet

Skadene etter uværet Hans i fjor høst fikk en samlet prislapp på over 2 milliarder kroner på Østlandet.

Flom:

• Analyser utført av Norges vassdrags- og energidirektorat viser at det er særlige utpekte flomsoner i Østerdalen i Innlandet.
• Stedene som nevnes i rapporten er Elverum, Rena, Koppang, Alvdal og Tynset.
• Rapporten nevner også Buskerudkommunene Hallingdal og Numedal som utsatt. Steder som Ål, Gol, Hemsedal og Nesbyen fremheves særlig.

Skred:

• Gudbrandsdalen og områdene mellom Lillehammer, Otta og Dombås er mer utsatte enn andre områder i Innlandet når det gjelder skred.
• Rapporten nevner også Drammen og Lier som utsatte kvikkleiresoner, som kan føre til kvikkleireskred.

Utfall av mobil- og bredbåndstjenester:

• Flom og skred kan føre til utfall av mobil- og bredbåndstjenester.
• Gol, Hemsedal, Ål, Nesbyen og Ringerike trekkes frem i rapporten av utsatte steder som opplevde dette under ekstremværet Hans i 2023.
• Særlig Ål fremheves, der mange fikk flere dager uten dekning, inkludert kommuneadministrasjonen.
• Et område vest i Kongsberg kommune rundt Jondalen og Jonsknuten har også pekt seg ut med tilbakevendende dekningsbrudd.

Strømbrudd:

• Enkelte kommuner, som for eksempel Trysil, Vang, Elverum og Gran i Innlandet, skiller seg marginalt ut med flere strømbrudd enn andre kommuner.

Sier mobil- og bredbåndsleverandørene må bli bedre

Nkom-direktør Velure påpeker at det i hovedsak er selskapene selv som må sette inn tiltak for å redusere risikoen for utfall av mobil- og bredbåndsnett.

– Som myndighet stiller vi krav til forsvarlig sikkerhet i den digitale infrastrukturen, og Nkom tar nå initiativ til en felles bransjestandard for fiberkabler, sier han og legger til:

– Selskapene har krav på seg til å levere forsvarlig trygghet i mobil- og bredbåndsnett.

Han viser til rapporten hvor det er flere eksempler på at midlertidige reparasjoner blir mer eller mindre permanente løsninger.

– Og det er ikke godt nok.

Han legger til:

– Hver og én av oss må også skjerpe egen beredskap. Bedrifter, offentlige instanser og privatpersoner må tenke over hvilke behov de har i en krisesituasjon, og gjøre nødvendige tiltak.

For eksempel:

• Reservestrøm
• Ha abonnementer fra flere tilbydere i husstanden
• Sørge for å ha alternative og uavhengige måter å kommunisere på

– Flere kommuner har ekstra batterikapasitet på en basestasjon på et sentralt sted i kommunen. Det kan være lurt å finne ut hvor det er, forteller Velure.

På spørsmål om hvorfor det fortsatt ligger fiberkabler åpent etter uværet i 2023, svarer Karianne Tung:

– Det er nettopp hele årsaken til at vi gjør disse ROS -analysene, og gjør det systematisk. Fordi vi ser at vi trenger å få en samleoversikt over en hel region, og ikke bare enkeltvis oversikt fra de ulike tilbyderne.

Nkom foreslår 18 tiltak som vil redusere sårbarheter og risiko:

• Veiforbindelser, beredskap, reservestrøm og deling av informasjon.

Hva de 18 tiltakene er, vil de ikke avsløre av sikkerhetsmessige årsaker.