Her poserer Bhatti med kjent IS-kriger

Bildet, som er fra 2012, ble lagt frem i rettssaken mot terrortiltalte Arfan Bhatti i Oslo tingrett i høst.

Rettssaken er ferdig, men dommen er ikke ferdig før i januar. NRK har bedt politiet om innsyn i bildene, men ikke fått dem før etter at saken var ferdig.

Bildet viser en smilende Bhatti sammen med to personer i det norske ekstremistmiljøet.

– Hvis det er hjemme hos meg, er det nok et lekevåpen. Det er nok ikke ekte. Jeg er sikker på at det er ikke ekte våpen, sa Bhatti under sin forklaring i retten.

Et annet bilde viser Bhatti alene, mens han holder pistolen med begge hender:

Arfan Bhatti poserer med en pistol.

Politiet

– Kan du si noe om hva som var bakgrunnen for disse bildene? spurte aktor Aud Kinsarvik Gravås.

– Det var et sosialt selskap hvor vi lekte litt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge det. Det var ikke noe spesiell hensikt med det, sa Bhatti.

Hovedperson i IS-video

Politiet har sladdet de to andre personene på bildet med Bhatti øverst i artikkelen. Men NRK vet at mannen i midten, som holder en pistol, er Bastian Vasquez.

Han er en av de mest kjente norske islamistene, som dro til borgerkrigen i Syria som fremmedkriger høsten 2012. Han knyttet seg senere til terrororganisasjonen IS i Syria.

Da bildet ble tatt var Vasquez siktet for å ha lastet opp en trusselvideo mot blant andre Jens Stoltenberg og Kronprins Haakon. Rettssaken som skulle ha startet i slutten av april 2013, ble aldri noe av fordi tiltalte var i Syria.

Både Bhatti og Vasquez deltok i en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo 21. september 2012.

Det var i forbindelse med denne demonstrasjonen at navnet på gruppa «Profetens Ummah» første gang ble brukt.

Vasquez, som er født og oppvokst i Skien, var hovedpersonen i en av de mest sentrale propagandavideoene til IS i 2014.

Vasquez ble drept i Syria i 2015.

Den andre personen som er sladdet på bildet, ble regnet som sentral i det norske islamistmiljøet tidlig på 2010-tallet.

Mannen ble tiltalt, men senere frifunnet av Oslo tingrett for å ha gått inn i pride-paraden i hovedstaden 30. juni 2012 og dratt en nikab av en mann og slått ham i ansiktet.

Den norske statsborgeren deltok blant annet i demonstrasjoner der også Arfan Bhatti var til stede. Han har nå utvandret fra Norge.

Forsvarer reagerer

Bhattis forsvarer John Christian Elden mener bildene ikke beviser noen ting.

– Bildene er irrelevante som bevis på at Bhatti skal ha medvirket til skytingen ved Per på hjørnet 25. juni 2022, og indikerer hverken medvirkning eller andre straffbare forhold. De kommer fra gamle straffesaker, ble etterforsket mange år i forveien, og henlagt, sier Elden til NRK.

– At Bhatti kjente Vasquez og en rekke andre aktivister eller fremmedkrigere, er godt kjent og fullt lovlig. Unntatt ved innreisesøknader til USA, fortsetter han.

Historikk med våpen

Bildene ble lagt fram i forbindelse med at aktor Gravås spurte om Bhattis erfaring med våpen.

– Jeg har aldri eid, men brukt våpen, sa Bhatti, og hevdet det var snakk om flere våpen over tid.

Han sa det er snakk om ulovlige våpen han har fått fra kontakter i «det kriminelle miljøet».

– Det florerer i kriminelle miljøer, sa Bhatti.

Bhatti har stått i flere rettsprosesser der våpen har stått sentralt.

I den kanskje mest kjente dommen mot ham, i 2008, ble han dømt for medvirkning til skyting på den jødiske synagogen i Oslo i 2006. I samme sak ble han frikjent for anklager om at skytingen var med terrorhensikt.

– Hva slags våpen var det? spurte aktor Gravås om synagoge-skytingen.

– AG-3, svarte Bhatti.

– Hvor kom den fra?

– Den er det ikke jeg som har brukt, så det må du spørre personen som har gjort det om. Det lå i saksdokumenter at det var en AG-3, sa Bhatti.

Politiet fant svarte flagg

I retten ble det også lagt frem bilder av T-skjorter og flagg med det statsadvokatene mener er IS-logoen på.

NRK har tidligere fortalt at politiet fant effektene under en ransakelse av Bhattis leilighet på Majorstua i Oslo i september 2022.

Bhatti forklarte i retten at han fikk laget T-skjortene i 2017 eller 2018.

– Det tegnet der har ingenting med IS å gjøre, selv om de bruker det tegnet, sa Bhatti i retten.

Symbolet han viser til er det runde merket på IS sitt svarte flagg, som ifølge noen er profeten Muhammads brevsegl. Forløperen til IS begynte å bruke seglet på flagget sitt i 2007.

– At noen misbruker det flagget eller det konseptet, det får stå for deres regning. At jeg har det hjemme, har med kjærlighet til profeten å gjøre. Det har ingenting med IS å gjøre, sa Bhatti.

Svarte flagg funnet av politiet i Arfan Bhattis leilighet i Oslo i 2022.

Politiet

– Flagg og T-skjorter med symboler på er budskap. Hvilket budskap skulle du kommunisere med flagget og T-skjortene? spurte aktor Sturla Henriksbø i retten.

Bhatti understreket at han ikke hadde brukt effektene offentlig, men kun hjemme hos seg selv.

– Det stemplet er å finne i millioner av hjem av muslimer. I alle muslimske land vil du finne det. Enten i form av flagg eller pyntegjenstander som vaser. Ligger det her i muslimske hjem, betyr det ikke at de er IS-sympatisører, sa Bhatti.

Taliban, ikke IS

Sentrale bevis i saken er meldinger mellom Bhatti og en person han trodde var en IS-leder. Dette var i realiteten en agent på jobb for norsk etterretning.

Bhatti nekter for å sympatisere med IS. Han sier han er uenig med IS på flere områder, og sier han dessuten har en stående bayah hos Taliban.

– De er nemesis av IS. Det er det motsatte, sa Bhatti om Taliban.

De to terrorgruppene IS og Taliban er i konflikt med hverandre i Afghanistan. Bhatti oppholdt seg i Afghanistan tidlig på 2010-tallet.

Bhatti forklarte i retten at han har hatt «veldig mye» med Taliban å gjøre, men ville ikke kommentere hva kontakten har bestått av. Han ville heller ikke svare på spørsmål fra aktor på om han har drept noen for Taliban.

Påtalemyndigheten ba om at Bhatti blir dømt til 30 års forvaring for medvirkning til grov terror i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022.

Bhatti selv nekter all skyld og forsvarerne hans ba om full frifinnelse.