– Herlig forfriskende, klok, vill og leken

Originalt, underholdende og intellektuelt utfordrende om en kulturviter med kyr på hjernen.

Bergsveinn Birgisson er ute med sin fjerde roman på Stavanger-forlaget Pelikanen. Foto: Helge Skodvin/Pelikanen

Bergsveinn Birgisson: Handbok om mentaliteten til kyr. Ein lærdomsroman. Roman. Til norsk ved Margunn Rauset. 285 sider. Pelikanen

Islandske Bergsveinn Birgisson (f. 1971), med doktorgrad fra Universitetet i Bergen og en nominasjon til Nordisk råds litteraturpris i beltet, er en av Nordens mest særegne fortellere. «Handbok om mentaliteten til kyr. Ein lærdomsroman» er en imponerende idéroman som uanstrengt sjonglerer en konvensjonell fortelling, kulturhistorie, essay og mytologi med psykologi, filosofi og satire.

Utgangspunktet er et menneske i krise. Kulturviteren Gjest vender sammen med engelsk kone og datter hjem til Island etter studier i England, og får i oppdrag å skrive manus til en dokumentarfilm om den islandske kurasen. Gjest er både briljant og komisk. Kunnskapen blir en byrde. Lærdommen er både verktøyet og problemet, og det som begynner som et prisverdig opplysningsprosjekt ender med sammenbrudd. Det ligger i hovedpersonens navn at han egentlig ikke hører hjemme noen steder

Oppdraget han har fått utløser etter hvert et besettende tankesett som får ham til å konstruere ville ideer om kua som et kulturkonstituerende dyr. Han foreleser for fagfolk, byråkrater og bønder, og når han så kopler den økende kalvedøden på Island til et kulturelt sammenbrudd, det er «eit samfunn som ber daude i seg», går hele prosjektet av hengslene. Hele «lausdriftfjøsen» blir et bilde på kapitalismen; hver ku-type blir en lærefigur, hver epoke en modell. Håndboken blir et forsøk på en totalforklaring på hvordan kultur, natur og makt henger sammen, og hvordan Island og Vesten har utviklet seg fra urtidens hellige ku via pietismens nådeku til senkapitalismens hormonku, som er de tre bærende metaforene.

Parallelt med dette trekkes Gjest inn som vitne i en overgrepssak, der den personlige og den kulturelle fortellingen bindes sammen i en slags smertefull samtidsdiagnose: «Ræva til den belgiske blåkua er ... visualiseringa av grådigheits- og produktivitetsaukementaliteten». 

Romanen er tredelt: Juret, Kua og Fjøsen, og fortellerposisjonen endres i hver av dem. Hver av hoveddelene innledes med et brev fra Gjests mor, som forankrer fortellingen i et familietraume. I Juret etableres kua som kulturens arkaiske sentrum; i den lange essayistiske og filosofisk fabulerende midtdelen, der en ku fører ordet på vegne av «vi, systrene», utvikles romanens kulturkritiske metaforer, før så alt kollapser fullstendig i tredje del, i et slags renselsesrite, en katarsis av spøkelser, hallusinasjoner og kulturrester, der romanen glir over i et allegorisk, nesten mytisk landskap.

Dette er en usedvanlig rik roman, skrevet med overskudd og fortellerglede, med finurlige teorier og spekulasjoner langs de snodigste spor og akser, proppfull av lærd kunnskap, sprø humor og bitende samfunnskritikk, alt sammen kyndig og omsorgsfullt ivaretatt av oversetter Margunn Rauset. Fjoset blir et bilde på hvordan verden organiseres: i båser. Vi lever i et fjossystem, uten evne til å se helheten, fellesskapet og historien utenfor vår bås. Og pasteurisering blir et bilde på moderniteten – alt levende, annerledes og uforutsigbart renses bort.

Romanen er en svovelpreget, dystopisk og humoristisk kritikk av markedstroen, New Public Management, kroppsideologien (fesjå) og effektiviseringslogikk sminket som frihet og valgmuligheter. En idéroman mer enn en Bildungsroman, og kanskje ørlite beslektet med Tristram Shandy, «Mannen uten egenskaper», W. C. Sebald og Bernhards rabiate idémonologer. Det er kanskje ikke vindmøller Gjest slåss mot, men han har kyr på hjernen «som ein annen Don Quijote», og sammenbruddet hans følger det samme mønsteret som det han kritiserer.

«Handbok om mentaliteten til kyr» er en vakker og vond roman. Det er nok ikke en bok for hvem som helst, men for den som ønsker noe annet enn en monomant navlebeskuende jeg-fortelling, er dette en herlig forfriskende, klok, vill og leken bok å fordype seg i. Det er grunn til å berømme det lille, konsekvent kvalitetsbevisste stavangerforlaget Pelikanen, som nok en gang har utvist redaksjonelt skarpsyn og beriket oss med enda en godbit som stiller de fleste ennå levende forfattere i den nordiske samtid i skyggen. Bravo!