11 hours ago
3
Er du egentlig hetero, men kjenner at du av og til er litt keen på å ligge med noen av samme kjønn?
Men du er liksom ikke helt bifil heller?
Legningen heterofleksibel kan være akkurat det du leter etter.
Nå ser norske forskere at stadig flere unge søker nettopp den retningen.
Nesten 200 prosent økning
– Heterofleksibel betyr at du primært er tiltrukket av det motsatte kjønn, men under de rette forholdene ville du vært åpen for opplevelser med samme kjønn. For meg er det kun for moro skyld, ikke noe mer.
Det sier en heterofleksibel mann til det amerikanske nyhetsnettstedet Huffpost.
Han mener at det ikke er det samme som å være bifil.
– For meg betyr bifil at du er romantisk tiltrukket av og ville datet eller giftet deg med begge kjønn.
Han er ikke alene om å føle seg midt mellom hetero og bi.
På den alternative datingappen Feeld, hvor folk må presisere hvilken seksuell legning de har, var «heterofleksibel» den raskest voksende legningen i 2025.
Antallet personer som huket av på «heterofleksibel», økte med 193 prosent. Berlin var byen med flest personer med denne legningen.
De samme tendensene ser vi her i Norge.
Mange unge i dag ser på seksualitet som noe flytende og er mer motvillig til å definere seg selv som heterofile, sier norske forskere TV 2 har snakket med.
– Ikke lett å lande
På Grünerløkka i Oslo er det ingen av de TV 2 møter som har hørt om legningen «heterofleksibel».
Likevel synes de at legningen gir mening.
– Hvis man trenger å finne en slags definisjon, kan det være fint med flere muligheter. Jeg kan se for meg at det ikke alltid er så lett å lande, sier Lilli Storrønningen (24).
Hun har hørt om og snakket med flere som ikke helt finner en legning de føler seg hjemme i.
– Jeg tror det er ganske mye mer flytende, enn at man enten er bifil eller hetero. At det er mye mellom der.
– Kan jeg spørre hva din seksuelle legning er?
– Det er et godt spørsmål. Jeg føler jeg er litt flytende. Jeg føler ikke noe behov for å finne en definisjon, for det er ting som kan endre seg.
– Mer akseptabelt for jenter
– Merkelappene har blitt noe du tar selv, i stedet for at du får dem av andre. Det er kanskje derfor det kommer flere legninger, fordi folk leter etter det som passer en selv, sier Mats Lyngner (18).
Lyngner og kompisen Kasper Jevne er heterofile, og sier de aldri har vært usikre på egen legning.
Men rundt dem ser de at folk utforsker seksualiteten sin. Og selv om de ikke har hørt om legningen heterofleksibilitet, er ikke beskrivelsen av det helt ukjent.
– Beskrivelsen er ikke noe jeg ikke har hørt før. At man kanskje ikke vil ha et forhold med en med samme kjønn, men at man synes det er interessant, sier Jevne.
Guttene tror det er flere jenter som vil definere seg selv som heterofleksible.
– Det er mer akseptabelt for jenter. Det er som om man taper mer maskulinitet på å være homofil, enn man taper femininitet på å være lesbisk, sier Jevne og legger til:
– Også er det kanskje en lettere vei tilbake for jenter. Hvis du er bifil som gutt, tror jeg du fort blir stemplet som homofil.
Flere er «flytende»
– Det er flere unge som rapporterer å oppfatte egen seksualitet som flytende og ikke definerer seg innenfor den tradisjonelle homo-hetero-dikotomien, sier Rikke Tokle, forsker ved NOVA, OsloMet.
Ser man på seksualitet som flytende, tenker man gjerne at hvem man tiltrekkes av kan endre seg over tid og i ulike situasjoner.
Forskeren mener det like gjerne kan tolkes som et uttrykk for mer refleksjon og frihet enn forvirring blant de unge.
– Det handler ofte mer om at de ikke føler behov for å låse seg tidlig.
Mer sosialt akseptabelt
Tokle og kollega Kari Stefansen forsker på nettopp dette.
De har blant annet laget rapporten «Det handler om å passe inn: kjønns- og seksualitetsmangfold i ungdomskulturen», som baserer seg på intervjuer med 153 ungdommer fra NOVA-studien «UngSex».
De ser at unge er mer utforskende til egen seksuell identitet enn de har vært tidligere.
Forskerne tror at begreper som «heterofleksibel» kan gi unge et språk for følelser som ikke helt passer i andre kategorier.
– «Båser» eller kategorier kan for en del føles for trange eller lite treffende, sier Stefansen.
Gjennom intervjustudien ser de at mange unge er åpne for å utforske følelser for tiltrekning til samme kjønn. Selv om de egentlig er mest tiltrukket av personer av motsatt kjønn.
– Dette betyr ikke at flere har en annen seksuell orientering enn heteroseksuell, men at grensene for hva som er sosialt akseptabelt har blitt videre, sier Stefansen.
Dette mener Dan Bjørke, leder i Oslo Pride, om heterofleksibilitet:
«Her har vi å gjøre med et litt nytt begrep som i korte trekk beskriver personer som anser seg selv om streite, men som er åpne for, eller av og til kan kjenne på en attraksjon til det samme kjønn. Det brukes av de som opplever at det å omtale seg selv som heterofil medfører for rigide forventninger.
Det ligger jo et håp i at nye begreper om seksualitet er en følge av et mer åpent samfunn, og en større aksept for at seksualitet er et spekter, og ikke binært slik som det tradisjonelle representerer.
Vi har også sett en forskjell i generasjonene, der spesielt Gen Z bryr seg mindre om kategoriske definisjoner enn sine forgjengere.
Hvis noen ønsker å bruke begrepet heterofleksibilitet om seg selv, så heier vi på det. Det er viktig at folk selv har definisjonsmakten om hvem en er. Her i Oslo Pride heier vi på en fri seksualitet. Vi har plass til flere bokstaver i rekka.
Så er det likevel viktig å nevne at selv om verden går fremover, så ser vi en økning i hat og hets rettet mot skeive miljøer. Vi har også sett at bifile og panfile ofte opplever stigmatisering og stereotypiske fremstillinger både blant skeive og streite.
Begrepet heterofleksibilitet bør ikke brukes i frykt for hets eller som en unnskyldning for å få lov til å utforske egen seksualitet. Da vil det være mer begrensende enn frigjørende.»
Vil ikke kalle seg hetero
Forskerne har sett på ulike skolekulturer i Oslo. Særlig ungdom på sentrumsskoler beskrev seksualitet som flytende.
– Selv ungdommer som utelukkende hadde heteroseksuelle erfaringer, uttrykte motvilje mot å identifisere seg som heteroseksuelle, sier Kari Stefansen.
Begrunnelsen handlet ofte om at de ser på seksualitet som noe som kan endre seg over tid, og at de har et ønske om å være, eller bli oppfattet som, åpen for nye erfaringer.
En av guttene forskerne har intervjuet beskrev det slik:
«Det er litt klisjé å si det, men jeg føler seksualitet er flytende. Jeg har ikke noe problem med å kysse en gutt, liksom, men å ha samleie med en gutt, akkurat nå så tenker jeg ikke på det som noe jeg ønsker. Men jeg tror ikke jeg er 100 prosent «straight», liksom.»
De 18 år gamle guttene TV 2 møtte på Grünerløkka mente det var enklere for jenter å utforske seksualiteten sin. Det bekrefter forskerne.
– Det er jevnt over mer sosialt akseptert for jenter å utforske egen seksualitet, for eksempel gjennom kyssing og nærhet til andre jenter, uten å bli «plassert» i en bås, sier Stefansen.
For guttene kan det være annerledes.
– Gutter møter til sammenligning strengere normer og kan oppleve større press om å være tydelig heteroseksuelle for å bli ansett som «en av gutta». Det tyder altså på at det er mindre rom for gutter til å utforske å være fleksible i sin seksuelle orientering.
English (US)