2 hours ago
1
Italienske myndigheter gransker påstander om at turister betalte for å skyte sivile i det beleirede Sarajevo på 1990-tallet.
Publisert 19.11.2025 11:21
Påtalemyndigheten i Milano har åpnet etterforskning av påstander om at italienske borgere deltok på såkalte «sniper-safarier» under krigen i Bosnia-Hercegovina tidlig på 1990-tallet, melder Reuters.
Saken oppsummert
- Italienske myndigheter etterforsker påstander om at rike turister deltok i «sniper-safarier» i Sarajevo på 1990-tallet.
- Disse turistene skal ifølge anmeldelsen ha betalt store summer for å skyte på sivile fra serbiske stillinger rundt byen.
- Påstandene har versert lenge, men først nå granskes den formelt.
- Italienske etterforskere prøver nå å identifisere vitner og bekrefte omfanget av denne påståtte «menneskejakten».
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Rike mennesker skal ha betalt opp til 100.000 euro for å skyte på sivile i den beleirede byen Sarajevo fra serbiske stillinger i åsene rundt byen.
Anmeldelsen i Milano ble levert av journalist og forfatter Ezio Gavazzeni.
Dukket opp med jaktvåpen
Under beleiringen mellom 1992 og 1995 ble Sarajevo utsatt for utallige granatangrep og dødelige skudd fra utposter i åsene rundt byen. Rundt 11.000 sivile mistet livet.
Nå, over tre tiår senere, ryster påstandene.
– I 1993 fikk jeg kjennskap til det som senere er blitt kalt «Sarajevo Safari», sier Edin Subasic, tidligere etterretningsoffiser i den bosniske hæren til Reuters.
Han mottok en rapport fra en serbisk krigsfange. Soldaten hevdet at det fantes utlendinger ved fronten, i dette tilfellet italienere, som dukket opp med avansert jaktutstyr.
Ifølge Subasic var dette folk som betalte for å skyte, og ikke leiesoldater som fikk lønn for kamp.
Det skal ha vært ulike priser for å drepe menn, kvinner eller barn, ifølge BBC.
Opplysningene ble sendt videre til italiensk militær etterretning, som på den tiden var tilknyttet FN-styrken i Sarajevo.
– Kort tid etter fikk vi beskjed om at en base i Italia var knyttet til aktiviteten, og at italienske myndigheter hadde satt en stopper for det, sier Subasic.
«Menneskejakt»
Ordfører i bydelen Novo Sarajevo, Benjamina Karic, vekket oppsikt da hun leverte en formell klage om for dårlig gransking av saken i 2022. I august 2025 ble hun kontaktet av Gavazzeni som lenge hadde vært opptatt av saken.
Etter å ha sett dokumentarfilmen «Sarajevo Safari», av den slovenske regissøren Miran Zupanic i 2022, bestemte han seg for å gjøre mer research.
I dokumentarfilmen hevdes det at de involverte i drapene kom fra flere land, inkludert Italia, USA og Russland.
Gavazzeni beskriver i anmeldelsen en «menneskejakt» utført av «svært velstående mennesker» med lidenskap for våpen som «betalte for å kunne drepe forsvarsløse sivile».
I et intervju med den italienske avisen La Repubblica hevder Gavazzeni at minst hundre personer deltok i «sniper-safarien».
I 1992 ble den avdøde russiske nasjonalistiske forfatteren og politikeren Eduard Limonov filmet mens han avfyrte flere skudd mot Sarajevo fra et tungt maskingevær.
Det er ikke kjent hvorfor han var der, eller om han hadde betalt penger for å få skyte, men dette skal ha skjedd under en omvisning i stillinger i åssiden av den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic, som senere ble dømt for folkemord av en internasjonal domstol i Haag.
Fakta om krigen på Balkan
- Krigen oppsto etter oppløsningen av Joguslavia, og besto av en serie væpnede konflikter mellom 1991 og 1999.
- Krigen var preget av voldsomme etniske konflikter, der serbere, kroater, bosniske muslimer og albanere kjempet mot hverandre om landområder og makt.
- Etnisk rensing og massakrer var utbredt. Srebrenica-massakren i 1995 var den verste krigsforbrytelsen i Europa siden andre verdenskrig.
- Beleiringen av Sarajevo (1992–1996) er den lengste bybeleiringen i moderne europeisk historie.
- Omtrent 1,8 millioner mennesker flyktet fra sine hjem som følge av krigene i det tidligere Jugoslavia i løpet av 1990-tallet.
- Krigene endte formelt med signeringen av Daytonavtalen i 1995 for Bosnia og våpenhvile i Kosovo i 1999, men regionen bærer fortsatt preg av konfliktene.
- Internasjonale fredsbevarende styrker fra FN og senere NATO deltok.
Fakta eller vandrerhistorie?
Saken granskes nå av den italienske antiterror-advokaten Alessandro Gobbis.
Italienske påtalemyndigheter og politi skal ha identifisert en liste med vitner mens de prøver å fastslå hvem som kan ha vært involvert.
Medlemmer av de britiske styrkene som tjenestegjorde i Sarajevo på 1990-tallet har fortalt BBC at de aldri hørte om noen såkalt «snikskytterturisme» under den bosniske konflikten.
De som var der sier at ethvert forsøk på å bringe inn folk fra tredjeland på denne måten ville ha vært «logistisk vanskelig å gjennomføre» på grunn av de mange kontrollpostene.
En soldat beskrev påstandene om at utlendinger hadde betalt for å skyte på sivile som en vandrerhistorie.
English (US)