Hipp på H-melk!

Ferske tall fra Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter viser at inntaket av H-melk ikke har vært høyere på 30 år.

Jeg er en av dem som bidrar til det.

Etter tiår uten så mye som et glass helmelk i kjøleskapet, har jeg nå alltid en kartong stående der.

Omvendelsen kom nærmest over natten for to måneder siden, da jeg oppdaget at havregrøt kokt på halvannen desiliter helmelk er som en varm klem, en opplevelse jeg unner alle.

Litt helmelk om dagen kan ikke skade, har jeg tenkt.

Stadig flere ser ut til å tenke det samme. At helmelk er helt okay.

Det viser i alle fall statistikken. Nesten ett av tre glass med melk som ble drukket i dette landet var H-melk i 2025. Trenden har vært oppadgående de siste årene.

Hvem skulle trodd?

Foto: Frank May / NTB

H-melk har vært på «nei-listen» i mange slankebøker i en halv mannsalder. Det er ikke så rart. Helmelk er melken som inneholder mest fett, minst 3,5 prosent fett, hvorav brorparten er mettet fett.

Den typen fett som lenge har vært ansett som farlig for kroppen, fordi for mye mettet fett i kostholdet kan øke det dårlige kolesterolet og gi økt risiko for hjerteinfarkt.

Derfor er kostrådet fra Helsedirektoratet klart: Begrens helmelken (og fløten og smøret).

Men, nordmenn går motsatt vei.

Ikke bare drikker de mer helmelk, de spiser også mer smør. Årsakene handler neppe bare om nytelse.

Dette handler om holdningsendringer.

Flere ser ut til å ha en mer avslappet holdning til fett, altså mindre matskam. Samtidig er to av tre nordmenn skeptiske til ultraprosessert mat, og flere lager mat hjemme.

Det viser blant annet en undersøkelse matprat gjorde i fjor.

Oppfatningen av hva som er sunt og bra for kroppen er blitt mer sammensatt. Informasjon hentes i dag fra langt flere kilder enn Helsedirektoratets kostråd.

De offisielle norske kostrådene har bunnsolid forankring i bred og anerkjent forskning.

Samtidig finnes det kostholdsinfluensere, og nå den amerikanske helseministeren, som har snudd kostholdspyramiden bokstavelig talt på hodet.

Helseminister Robert F. Kennedy har fra nyttår plassert rødt kjøtt og helmelk på toppen av pyramiden, altså mat han mener amerikanere skal spise mer av.

Her drar han det altfor langt.

New York Times har vist at mange av hans rådgivere har bånd til kjøtt- og meieriindustrien.

Noen av rådene hans er likevel fornuftige, som mer protein og mindre ultraprosessert mat.

Men fagfolk frykter at en oppmuntring til å spise mer mettet fett kan sette både liv, helse og klima i fare.

Det norske forbruket har heldigvis ikke økt så dramatisk.

Men utviklingen viser at det for stadig flere nordmenn ikke lenger holder å redusere kalorier ved å velge lettprodukter.

Folk er blitt mer opptatt av «ren mat», altså minst mulig bearbeidede matvarer. Og helmelk, fløte og smør oppfattes nettopp som det: «ekte mat».

Nå gjelder det å la være å servere fiskepinner til familien, men lage mat fra bunnen av.

AMERIKANSKE KOSTRÅD: Helseminister Robert F. Kennedy har snudd kostråd på hodet. Foto: realfood.gov

Også besettelsen med protein bidrar til at Norge er i ferd med å bli en melkenasjon. Tallene viser nemlig en eksplosiv økning i forbruket av yoghurt, cottage cheese og kvarg.

Særlig det sistnevnte har tatt av.

Kvarg-salget økte med over 50 prosent i fjor. Mens gode, gamle, og proteinrike cottage cheese har økt med nærmere 17 prosent.

Allerede i 2024 ble det meldt om cottage cheese-krise: Produsentene kunne ikke levere nok cottage cheese til protein-entusiaster.

Det er et voldsomt fokus på trening, muskler og «high protein».

Sosiale medier renner vitterlig over av bilder og videoer av måltidsforberedelser, såkalt «meal prep» og oversikter over hva folk spiser i løpet av en dag, «what I eat in a day».

Kanskje handler ikke helmelkens økende popularitet om melk i det hele tatt.

Kanskje handler det om et oppgjør med light-versjoner av livet.

Med kaloritelling, matskam og denne tanken om at sunnhet må smake litt straff.

Det knappe glasset med helmelk i grøten min er ikke et opprør mot kostrådene.

Snarere er det et uttrykk for at mange av oss forsøker å finne et sunnere forhold til mat – der metthet, smak og råvarer også teller.

De offisielle kostrådene står støtt, og det er definitivt ingen grunn til å helle helmelk på alt.

Det viktigste å huske er det vi allerede vet, og stadig må minnes på: Alt med måte.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.