Hit kommer nordmenn for å dele en mørk hemmelighet. – De føler seg 50 kilo lettere etter vårt første møte.

I fem år har de hjulpet nordmenn å håndtere seksuelle tanker om barn. – En mye mer variert gruppe enn man kanskje skulle tro, sier psykiater.

Psykiater Anne Wold tar imot nordmenn som opplever uønskede tanker om barn. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

Det starter med en chat-melding eller en ringende telefon.

Anne Wold svarer. Psykiateren er godt forberedt på det som venter.

Mannen i andre enden – for det er nesten alltid en mann – har ofte kviet seg lenge for å ta kontakt. Nå vil han fortelle noe han antagelig aldri har delt med et annet menneske:

Jeg blir seksuelt opphisset av barn. Kan du hjelpe meg?

Det kan Wold. Hun er en av behandlerne som tar imot pasienter hos «Det finnes hjelp», som hjelper voksne med seksuell dragning mot barn. Tilbudet er et av verdens første i sitt slag.

– Vi som møter disse personene er blitt oppmerksomme på at dette er en mye mer variert gruppe enn man kanskje skulle tro. De har veldig komplekse ting de sliter med, sier Wold.

Bak denne døren deles hemmeligheter som ingen andre har fått høre. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

– Tror internett er en faktor

«Det finnes hjelp» ble opprettet av Helsedirektoratet i 2020, og tar imot pasienter ved klinikker i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Mer enn 380 har fått behandling så langt.

De får ingen garanti om at de kan «kureres» for sin seksuelle dragning mot barn. Målet er å kunne håndtere tankene i hverdagen og avverge at de fører til handling.

– Vi vil aldri kunne si sikkert at behandlingen har forhindret overgrep. Men så langt kan vi si at klientene er fornøyde og at risikoen reduseres noe, sier psykologspesialist Anja Vaskinn.

Hun leder arbeidet med å bygge et unikt register, opprettet i 2022, over pasienter som behandles for såkalt «seksualovergrepsrelatert problematikk». 40 prosent av disse kommer fra «Det finnes hjelp». Resten kommer fra andre behandlingstilbudandre behandlingstilbudDisse inkluderer blant annet BASIS (som står for 35%), et tilbud til fengselsinnsatte med antatt forhøyet risiko for tilbakefall til nye seksuallovbrudd. Andre tilbud er NOM (Nedlasting av OvergrepsMateriale) og Ny Kurs, et tilbud for personer over 18 år som har begått eller er bekymret for å begå overgrep mot barn eller voksne. for mennesker som har begått – eller frykter at de skal begå – seksuelle overgrep. («Det finnes hjelp» tilbyr ikke hjelp til mennesker som er dømt for overgrep.)

Av 525 pasienter som har fullført behandling i de ulike tilbudene, har nesten halvparten samtykket til å bli med i registreret. Tallene viser blant annet at:

• De fleste er under 40 år.
• Mer enn 98 prosent er menn.
• 80 prosent har opplevd å bli mobbet av jevnaldrende.
• Ni av ti er svært eller ganske fornøyd med behandlingstilbudet.

– Vi ser at mange har oppvekstvilkår som har vært veldig vanskelige. Mange har vansker med å mestre følelser, med intime relasjoner og relasjoner til andre mennesker generelt, sier Anne Wold.

I denne stolen tar Anne Wold imot pasienter som har tatt kontakt. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

– Så tror vi nok at internett også er en faktor. Alle disse ville ikke nødvendigvis endt opp med et usunt seksuelt tiltrekningsmønster hvis ikke alt var så tilgjengelig.

Men det er ikke noe av dette som har overrasket henne aller mest.

Det største komplimentet

I den første praten på chat eller telefon inviteres gjerne pasientene til et møte med en psykiater eller psykolog. For Anne Wolds del foregår disse ved en avdeling av Oslo universitetssykehus.

– Det mest overraskende har kanskje vært lettelsen de viser over å få åpne seg om dette til et annet menneske, sier psykiateren, som anslår at hun har behandlet 40–50 pasienter.

Wold har delt erfaringer om «Det finnes hjelp» på konferanser om forebygging av seksuallovbrudd. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

Deres møte med Wold havner i en skjermet journal som ikke synes hos fastlegen eller andre i helsevesenet. Mange pasienter oppgir at slike tiltak er avgjørende for at de tar kontakt, sier Wold.

– De kommer hit med en mørk hemmelighet som de gjerne aldri har delt med noen. I dette rommet får de trygt dele den med en fagperson. Og samtlige uttrykker at de føler seg 50 kilo lettere etter dette første møtet.

En annen behandler, som ønsker å være anonym, oppgir at hun har snakket med rundt hundre pasienter gjennom «Det finnes hjelp». De fleste er i 30-årene.

– Jeg skulle jo gjerne snakket med dem når de er i 20-årene. Da har det ikke vokst seg til et enda større problem, sier psykologen, som påpeker at 40 prosent av seksuelle overgrep begås av mindreårige.

Det største komplimentet hun får av pasientene sine? At de ikke føler seg dømt.

– Vi vet jo ikke hvorfor noen tenner på det de gjør. Man kan ikke noe for hvilke kort man får utdelt i livet. Men man er ansvarlig for å forvalte det kortet man har fått.