Hizbollah er svekket, men ikke slått. Nå vil regjeringen gjøre det ingen har klart før.

5. september fikk Libanons regjering en av sine mest krevende saker til behandling. Hæren la frem en plan om å avvæpne Hizbollah, den Iran-støttede og mektigste militsen i landet.

Reaksjonen kom umiddelbart: Fem ministre fra Hizbollah ministre fra Hizbollah Hizbollah blir ofte kalt en «stat i staten». I tillegg til den militære grenen er Hizbollah et politisk parti med svært stor makt i Libanon. og deres allierte forlot møtet i protest. Parallelt har Hizbollah-tilhengere oppfordret til protester.

USA svarte med et klart budskap til Beirut og ba regjeringen om ikke å la seg skremme av Hizbollah.

Men presset utenfra stopper ikke der. Israel har også intensivert sine angrep. Målet er å øke presset både på myndighetene og Hizbollah. Israel har også advart om nye angrep dersom militsen nekter å legge ned våpnene.

Hvor svekket er Hizbollah egentlig?

Israels militæroperasjon i Libanon rammet Hizbollah hardt. Hundrevis av krigere og flere ledere ble drept. Blant annet ble Hassan Nasrallah, som ledet Hizbollah i over 30 år, drept i september i fjor.

Hizbollah-tilhengere protesterer mot Donald Trumps Midtøsten-utsending Tom Barrack i Tyr, Sør-Libanon, 27. august 2025. Foto: Mohammad Zaatari, AP / NTB

På toppen av dette kommer to andre utfordringer:

• Irans støtte til Hizbollah er redusert etter israelske angrep mot Iran i juni i år.
• Våpenruten fra Iran er stengt etter at Syrias leder, Bashar al-Assad, ble styrtet i fjor. Den nye syriske regjeringen er fiendtlig mot Iran. Derfor kan ikke Iran lenger sende våpen til Hizbollah på den vanlige måten.

Likevel nekter Hizbollah å gi fra seg det som er igjen av våpenarsenalet. Til tross for store tap mot Israel har gruppen fortsatt både våpen, soldater og betydelig innflytelse.

Ifølge en rapport fra tenketanken International Crisis Group er Hizbollah trolig «hardt rammet, men ikke slått».

Beirut ønsker å avvæpne Hizbollah

– Dette er et avgjørende øyeblikk for Libanon, sier Firas Maksad til New York Times. Han er leder for Midtøsten og Nord-Afrika i International Crisis Group Eurasia Group.

Libaneserne er et splittet folk. Landet består av ulike religiøse grupper som har vært i konflikt med hverandre. Hizbollah er ikke særlig populær blant de andre minoritetene.

Det siste året har det skjedd store endringer i libanesisk politikk. Parlamentet klarte ikke å bli enige om en president på to år. I januar 2025 ble det endelig oppnådd et kompromiss.

Et svekket Hizbollah gikk da med på å støtte hærsjef Joseph Aoun som president.

Uken etter ble den nye statsministeren utnevnt – Nawaf Salam. Han var president i Den internasjonale domstolen.

Både Aoun og Salam har støtte fra USA og Saudi-Arabia. I libanesisk politikk blir de sett som tydelige rivaler til Hizbollah.

Mange mener at avvæpning av Hizbollah vil styrke sikkerheten og økonomien.

USA, Saudi-Arabia og Qatar har lovet Libanon mye økonomisk hjelp. De vil gi denne hjelpen hvis Hizbollah legger ned våpnene sine.

Røyk og flammer etter israelsk angrep på Dahieh i Beiruts sørlige forsteder, 5. juni 2025. Foto: Hassan Ammar, AP / NTB

Israel har utført over 500 luftangrep

Israel viser foreløpig liten vilje til å trappe ned sin militæroperasjon i Libanon.

De har allerede satt opp flere militære baser i Sør-Libanon fordi de mener Hizbollah ikke følger våpenhvilen fra november 2024.

Israel har utført over 500 luftangrep i Libanon siden våpenhvilen i november 2024. De truer med å fortsette frem til Hizbollah blir avvæpnet.

Fra Israel er meldingen klar. De vil ikke trekke seg ut av Sør-Libanon før den libanesiske hæren avvæpner Hizbollah.

Den libanesiske eksperten Adnan Bourji sier at USA og Israel deler et felles mål.

Målet er å svekke Hizbollah. De ser på Hizbollah som en iransk alliert.

Hva sier Hizbollah?

Hizbollah har tydelig sagt nei til å legge ned våpnene. De sier våpnene er viktige for å beskytte Libanon.

– Vi er et folk som ikke overgir oss, sa Hizbollahs leder Naim Qassem i juli.

Hizbollah har vært svært kritisk til USAs plan.

– Motstandsbevegelsen vil aldri gi fra seg våpnene så lenge aggresjon og okkupasjon pågår, sa Qassem.

Iran har også kritisert Libanons planer om å ta fra Hizbollah våpnene sine.

– Dette er ikke første gang de prøver å ta fra Hizbollah våpnene sine, sa Irans utenriksminister Abbas Araghchi 7. august. «Grunnen er klar: motstandskraften har vist sin styrke i praksis.»

Frykten for borgerkrig

I dagens situasjon er ikke borgerkrig Hizbollahs prioritet, mener Mohammad Sadegh Koushki. Han er iransk ekspert på internasjonal politikk.

Frykten for borgerkrig vekker vonde minner i Libanon. Mange er fortsatt traumatisert av den 15 år lange borgerkrigen fra 1975 som kostet 150.000 liv.

Regjeringen har ikke sagt hvordan planen skal gjennomføres. De har heller ikke satt noen konkret tidsplan.

Det skaper usikkerhet og øker risikoen for at konflikten eskalerer – både internt og eksternt.

Hizbollahs generalsekretær advarte at hvis regjeringen fører landet mot intern konflikt, vil Hizbollah bli nødt til å delta.

Ifølge amerikanske tjenestemenn er den største risikoen for Libanon at Israel kan «gjøre jobben ferdig» med en ny invasjon.