Hjelp jeg «svorsker»? Derfor begynner du å snakke som den du prater med

Så skjedde det igjen. To ganger. I singelkøen i stolheisen havnet jeg først ved siden av en dansk familie, deretter et par trivelige svensker på skiferie. Klart jeg ville snakke om den danske kronekursen og få restauranttips i Göteborg.

Det gikk ikke mange sekundene før jeg tok meg selv i å slå gradvis mer over. Hvorfor snakker jeg ikke bare norsk, litt saktere og litt tydeligere? Og hvorfor føles det så naturlig i øyeblikket å gli mot den andres tonefall og språk?