Det kommer smygende fra du setter foten over dørstokken i barndomshjemmet ditt:
«Barndomshjemssyndromet»
Den voksne, selvstendige utgaven av deg selv forsvinner, og erstattes av en trassig tenåring. Selv om du lovte deg selv at du skulle vise de hjemme hvor voksen og selvstendig du hadde blitt.
Ifølge psykologspesialist Anne Karin Arvola ved BUP i Harstad, blir vi «ekstremvarianter» av barne- og foreldrerollen så snart vi samles i barndomshjemmet.
– Dette skyldes de forventningene man underbevisst har til hverandre.
Tryggheten trigger uvanene
Hvorfor faller vi så lett tilbake i gamle mønstre? Svaret ligger i tryggheten vi føler i «familieflokken».
Ifølge psykologspesialisten blir vi «ekstremvarianter» av barne- og foreldrerollen så snart vi samles i barndomshjemmet.
Foto: Tora Jarnæs Vold / NRK– Det er den flokken som definerer verdien din og selvbildet ditt helt fra du er liten, sier Arvola.
Samtidig er familieflokken en flokk du har vært en liten drittunge i, eller en forelder som har mistet kontrollen på en stressende dag.
– Da har du så lite å tape at du bare slipper alt ut når det kommer, forklarer Arvola.
I tillegg spiller sansene våre på lag med hukommelsen. Lukten av julemat og synet av gammel julepynt fungerer som triggere som aktiverer gamle krangler og forventninger før vi rekker å tenke oss om.
På gata i Harstad var det flere som Kjente seg igjen:
- Jeg blir litt barn igjen når jeg kommer hjem. Jeg liker å bli tatt vare på av mamma og pappa, sier Stine Pedersen.
Foto: Tora Jarnæs Vold / NRK- Jeg prøver å la være, men noen ganger kommenterer jeg på oppdragelsen til barnebarn.
Foto: Tora Jarnæs Vold / NRK- Jeg tror det handler om at vi er trygge når vi kommer hjem. Mine døtre blir nok litt mer barnslige når de kommer hjem til oss.
Lengter etter et frirom
Ifølge Arvola lengter vi etter et magisk frirom vekk fra det hverdagslige, når jula kommer.
– Og de forventningene til denne barnlige julemagien er veldig sterk. Derfor gir vi alt for å få det slik. Og gir vi alt med et barnslig mønster, kan det fort bli ampert, og vi kan havne i disse rollene som vi egentlig ikke trives så godt med, forklarer hun.
Rollene er fremdeles forelder og barn, selv om «barnet» har blitt voksen og fått egne barn.
– Har du en foreldrerolle, gleder du deg gjerne til å se barna dine igjen, og du ønsker å føle at du fortsatt trengs. Derfor kan man lett falle i en felle der man begynner å behandle barna som om de er veldig mye yngre enn de egentlig er.
– Og har du «barnerollen», får du gjerne et behov for å vise at du klarer deg selv, når du opplever at foreldrene dine begynner å oppdra deg.
Tre grep for julefreden
For at julegleden skal vare lenger enn til første middag, anbefaler Arvola tre enkle strategier:
Prioriter deg selv
Gjør én ting hver dag som bare er for din egen del. Det minner deg på at du er en voksen person med egne behov.
– Det kan være å lage deg en kopp med gløgg, og sette på høretelefoner med musikk som kanskje bare du liker å høre på.
Bruk ørene
Vær bevisst på å lytte like mye som du snakker. Det hindrer at du går rett i de vante verbale skyttergravene.
– Selv om du kanskje synes det de andre snakker om relaterer til noe du selv har gjort eller hørt – ikke avbryt.
Bryt mønsteret
Gjør det motsatte av det du pleier. Er du den som alltid rydder bordet? Sett deg ned og se hva som skjer. Er du den som alltid venter på oppvartning? Ta initiativet selv.
– Ved å endre din egen rolle, tvinger du de andre i familien til å endre sin reaksjon. Slik kan du håndtere triggere fra de du står nærmest i julen – uten å miste din voksne identitet på veien.
Publisert 22.12.2025, kl. 19.55
















English (US)