Hjemmekontoret gjør det mulig, men også fristende å «ta litt til»

Hjemmekontoret gjør det mulig, men også fristende, å «ta litt til», skriver kronikkforfatterne. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Ansatte som jobber helt eller delvis hjemmefra, opplever mer konflikt mellom jobb og privatliv enn ansatte som jobber fulltid på kontoret.

Fjernarbeid er kommet for å bli. For mange ansatte er det ikke lenger et gode, men en forventning – og ofte et krav til arbeidsgiver. Mindre pendling, større frihet i hverdagen og bedre konsentrasjon trekkes frem som de viktigste gevinstene. Fleksibilitet er blitt selve idealet for et moderne arbeidsliv.

Fleksibilitet i arbeidssted og arbeidstid kobles ofte til muligheten for bedre balanse mellom jobb og privatliv. Men gir denne fleksibiliteten nødvendigvis bedre balanse i praksis?

Forskningsprosjekt med 3600 personer

I forskningsprosjektet Remote har vi spurt over 3600 norske arbeidstagere om deres opplevelser, og vi ser et tydelig mønster: Ansatte som jobber helt eller delvis hjemmefra opplever mer konflikt mellom jobb og privatliv enn ansatte som jobber fulltid på kontoret – selv når begge grupper har samme formelle tilgang til fjernarbeid.

Når arbeidet flyttes hjem, skapes det altså nye spenninger i forholdet mellom jobb og fritid.

Konflikten går i begge retninger. Mange opplever at jobbkrav går på bekostning av familie- og privatliv – samtidig som forhold i hjemmet forstyrrer arbeidet. For noen handler dette om barn som kommer hjem før arbeidsdagen er over.

For andre om husarbeid, manglende ro eller fravær av en tydelig arbeidsplass i hjemmet. Resultatet er ofte det samme: Arbeidet skyves ut av kjernetiden og må tas igjen på kvelder og i helger.

Pålogget hele tiden

I intervjuer med et mindre utvalg beskriver flere hvordan arbeidet «aldri helt slutter». Den teknologiske tilgjengeligheten gjør det mulig å være pålogget hele tiden.

E-post på mobilen, varsler på smartklokken og raske avklaringer på Teams gjør at grensene mellom arbeidstid og fritid blir uklare.

Over tid bidrar dette til en utglidning av hva som oppleves som en normal arbeidsuke, både i form av tilgjengelighet og faktisk arbeidstid. For mange er det derfor ofte jobben som vinner – fleksibiliteten kommer jobben mer enn privatlivet til gode. Hjemmekontoret gjør det mulig, men også fristende, å «ta litt til».

Hjemmekontorets fleksibilitetsparadoks

Dette peker mot det vi kan kalle et fleksibilitetsparadoks: Fleksibiliteten som skulle gi større frihet i hverdagen, bidrar samtidig til at arbeidets grenser blir mer utydelige. Når arbeidet kan gjøres når som helst og hvor som helst, blir det også vanskeligere å la være.

Autonomien øker – men sammen med den også risikoen for grenseløshet, mer belastning og manglende avkobling. Det blir lettere å jobbe på tross av egen sykdom, på tross av syke barn – og på tross av behovet for restitusjon.

Det betyr ikke at fjernarbeid i seg selv er problemet. For mange fungerer det godt, og gir både bedre konsentrasjon og mer effektiv arbeidstid. Men våre funn viser at fleksibilitet ikke automatisk gir bedre balanse. For noen gjør den snarere balansen mer sårbar.

Ingen vei tilbake

Det finnes neppe noen vei tilbake til et arbeidsliv uten fjernarbeid. Spørsmålet er derfor ikke om fleksibiliteten skal bestå, men hvordan den kan brukes på en måte som faktisk ivaretar og fremmer snarere enn hemmer balansen mellom jobb og hjem.

Noen grep fremstår som særlig viktige:

• Tydelige rammer for jobbtid og fritid: Ansatte trenger å skape seg klare grenser for når arbeidsdagen er over. Arbeidsgivere må på sin side være tydelige på når tilgjengelighet forventes – og når den ikke gjør det.
• Planlegging og forventninger som gjør det mulig å bli ferdig i arbeidstiden: Ansatte trenger bevisst å planlegge oppgaver i forhold til arbeidsstedet slik at arbeidet faktisk kan fullføres innenfor normal arbeidstid. Arbeidsgivere må på sin side sikre realistiske forventninger til arbeidsmengde. Når arbeid systematisk skyves til kvelder og helger, blir balansen vanskelig å ivareta.
• Et tydelig skille mellom jobb og fritid – også hjemme: Der det er mulig, gir et fast og avgrenset arbeidssted i hjemmet et viktig mentalt skille mellom arbeidsrollen og privatrollen. Det gjør det lettere å «gå på jobb» – og ikke minst å gå fra jobb når arbeidsdagen er over.