Hjerte-i-halsen spennende

• Anmeldelsen inneholder ingen store avsløringer fra handlingen.

Noen filmskapere lager filmer. James Cameron bygger verdener.

Med «Avatar: Fire and Ash» viser han igjen hvorfor kino fortsatt kan være et sted for det virkelig store, voldsomme og følelsesmessig utmattende.

Regissøren har nok en gang skapt et vidunderlig eventyr som forfører, fascinerer og opprører. Miljøperspektivet kom tydelig frem i «Avatar: The Way of Water», og det er enda sterkere og mer desperat i «Fire and Ash».

Alt står på spill

Cameron er ikke en mester på dype dialoger, men han er en magiker på å få deg til å leve deg inn i det som egentlig – når du fjerner alle effektene – er en enkel historie om det godes kamp mot det onde. Mellom natur og dem som vil ødelegge den.

Historien i den tredje filmen går over samme lest som de forrige. Cameron går rett på sak og slipper å forklare planeten Pandora, na'vi'ene og hva den grådige menneskeheten vil ta fra dem. Det er en fordel å ha sett de forrige filmene.

Denne gangen er det enda lettere å føle på desperasjonen til lokalbefolkningen. Du skjønner virkelig hva som står på spill. Slike filmer kan lett bli forutsigbare, men Cameron har bygget opp et univers du også vil beskytte. Dermed blir «Fire and Ash» også hjerte-i-halsen-spennende. Det gode må da vinne, eller?

Formidabelt!

Fiendebildet er også mer komplekst og enda farligere. I tillegg til grådige mennesker møter de også ildfull motstand fra Mangkwan-klanen, eller askefolket. Det ledes av Varang, hvor Oona Chaplin skjuler seg bak CGI-effektene. Hun allierer seg med menneskene. Motstanden blir formidabel, og actionsekvensene er om mulig enda voldsommere.

Planeten Pandora blir levende. Foto: 20th Century Studios

Filmen veksler mellom rolige segmenter og intens action. De filosofiske delene forankrer karakterene. Ingen av dem er spesielt dype, men Cameron gir deg akkurat nok emosjonell tilhørighet til at det er vanskelig å gå uberørt ut av kinoen. Da filmen var over, var jeg helt utslitt.

Kan jeg få klappe tulkunen?

Tulkunen spiller en avgjørende rolle i kampen om Pandoras sjel. Foto: 20th Century Studios

Du ser hvor han har brukt pengene. Budsjettet på nummer tre ryktes å være på godt over 400 millioner dollar. Jeg var så heldig å se filmen i 3D i Imax-salen på Odeon. Nærheten blir kanskje ikke helt den samme i 2D. «Fire and Ash» er så mye mer enn bare en film. Det er en helhetsopplevelse for øyne, ører og hjerte.

Cameron har til dags dato til gode å lage en økonomisk flopp. Den første «Avatar»-filmen tjente nærmere 2,92 milliarder dollar på verdensbasis. Selv om kinovanene har endret seg siden den første filmen, tror jeg ikke han går på en smell denne gangen heller.

Altoppslukende

Selv om filmen varer i 3 timer og 15 minutter, går tiden unna i rekordfart. Du kan alltid si at han er vel glad i lange sekvenser både over og under vann, men naturskildringene fra Pandora er også utrolig vakre.

Selv om jeg rasjonelt vet at alt er en løgn, er bildene så taktile og sensuelle at de slår meg over ende. Alt understøttes av Simon Franglens musikk. I de gigantiske kampscenene er musikken så mektig at den sender tankene til de mest dramatiske partiene i Carl Orffs «Carmina Burana».

«Avatar: Fire and Ash» er en imponerende bragd både følelsesmessig og teknisk. Filmen er altoppslukende på en måte innhold skapt av kunstig intelligens ikke er i nærheten av å makte å gjenskape.

Kanskje gir Cameron oss en pekepinn på hva slags opplevelser som kreves for å få folk inn i kinosalen også i fremtiden.