1 month ago
31
– Jeg synes journalistens oppførsel er respektløs og invaderende. Jeg ønsker å ha tillit til at journalister håndterer sensitivt materiale hensynsfullt, sier kvinnen til TV 2, i en uttalelse formidlet via sin bistandsadvokat Hege Salomon.
Mandag i forrige uke ble Marius Borg Høiby (28) tiltalt for 32 lovbrudd, deriblant fire sovevoldtekter. Han nekter straffskyld for de mest alvorlige delene av tiltalen.
En av voldtektene skjedde ifølge tiltalen natt til palmesøndag i fjor. Kvinnen ble, etter det TV 2 forstår, kontaktet av politiet på bakgrunn av video funnet på Høibys telefon. I avhør bekreftet hun at det var henne på videoen.
Fikk ubehagelig spørsmål
Tiltalen har vakt enorm oppmerksomhet, og NRK er blant mediene som har dekket saken tett. Tirsdag tok en av deres journalister kontakt med en venninne av den fornærmede kvinnen.
«Hei på deg», skriver NRK-journalisten, etterfulgt av et hjerte.
«Du, kjenner du, N.N. (fornærmede) godt?» spør journalisten.
Venninnen til fornærmede svarer at hun kjenner fornærmede godt.
Deretter skriver NRKs journalist at fornærmede er en del av tiltalen:
NRK-journalisten svarer «jaja, som journalist har du tilgang til alle tiltaler og dommer».
Reagerer på emoji-bruk
Til TV 2 sier den fornærmede kvinnens bistandsadvokat at hun synes det er urovekkende at journalister kontakter personer i kretsen til de fornærmede.
Hun har klaget NRK inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og varslet politiet.
– For henne er det viktig å stå opp for seg selv, sier advokat Salomon.
– Visste denne venninnen at fornærmede var en del av tiltalen?
– Uansett om hun visste det eller ikke, så var jo ikke det noe journalisten til NRK hadde informasjon om. Det er en krenkelse av min klients privatliv, sier hun.
I PFU-klagen skriver Salomon at de reagerer på at journalisten tilsynelatende tok kontakt som venn, uten å tilkjennegi at vedkommende opptrådte i rollen som journalist.
«Dette er understreket ved bruk av hjerte emojier som spiller på følelser. Det er uprofesjonelt og etterlater et inntrykk av at samtalen var privat og basert på vennskap, og ikke at det var en journalist som tok kontakt i forbindelse med en sak», skriver hun.
I Vær Varsom-plakaten, som NRK og de fleste redaktørstyrte medier er bundet av, står det at «det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder».
NRK beklager
Salomon mener også det er brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.9 om å opptre hensynsfullt og punkt 4.7, som gjelder bruk av navn på personer som omtales i forbindelse med straffbare forhold.
NRK Sørlandets redaktør Inger-Lise Hansen skriver i en epost til TV 2 at deres journalist tok kontakt med fornærmedes venninne, som hun kjente fra før, «for å få bekreftet at den fornærmede var den personen hun trodde og som hun kjente til».
«På generelt grunnlag er det å kontakte folk rundt en hovedperson en legitim og viktig journalistisk metode fordi det gir kildebredde, og kan bidra til å kvalitetssikre faktaopplysninger eller teste holdbarheten i påstander i en sak», skriver Hansen.
«I tillegg kan man finne nye vinkler og kilder ved å ha samtaler med andre enn hovedpersonen. Vi vet at mange viktige avsløringer har kommet nettopp fordi journalister har kontaktet kolleger, naboer, tidligere samarbeidspartnere eller fagfolk som har innsikt.»
På spørsmål om hva hun tenker om risikoen for at NRK kan ha røpet for fornærmedes venninne at fornærmede var involvert i Høiby-saken, svarer NRK-redaktøren at det er riktig at journalisten ikke kunne vite dette.
«Men NRK-journalisten visste at de to kjente hverandre», skriver hun.
– Forstår dere at henvendelsen oppleves invaderende for fornærmede?
«Ja, og det beklager vi. Det har aldri vært og er ikke aktuelt for NRK å identifisere den fornærmede i denne straffesaken», skriver Hansen.
– Hvordan ser dere på PFU-klagen fra Salomon?
«Vi tar den til etterretning.»
Frykter konsekvenser
Salomon skriver at hennes klient er lei seg og skuffet. Hun påpeker at det er viktig i et samfunn at en fornærmet tør å forklare seg i voldtektssaker, slik at de kan bidra til oppklaring.
«Dersom man risikerer at venner blir kontakte av media med opplysninger, kan dette bidra til at voldtektsofre mister tilliten til måten etterforskningen og rettsprosessen foregår på», skriver hun.
«Etter mine mening er journalistens adferd både forkastelig og respektløs, og slik adferd bidrar til å svekke tilliten til journalister som sådan, noe som er svært uheldig da de fleste opptrer med en viss respekt og verdighet.»
Ettersom Salomon har varslet politiet, har TV 2 spurt hvordan politiet ser på saken. TV 2 har også spurt påtalemyndigheten om de i etterkant tenker at tiltalen burde vært anonymisert for pressen.
Statsadvokat Sturla Henriksbø svarer at tiltalebeslutningen som hovedregel kun gis til sakens parter og redaktørstyrte medier, med tillit til at mediene forholder seg til presseetiske regler.
Han har forståelse for at pressens interesse for saken er en stor ekstrabelastning for de fornærmede.
«Vi legger til grunn at mediene tar hensyn til dette. Mediene må gjøre egne vurderinger rundt å opprette kontakt med fornærmede som ikke ønsker dette, eller personer i deres nettverk. Mediene har også et selvstendig ansvar for å rydde opp dersom kontakt er blitt opplevd som uønsket eller belastende», skriver Henriksbø.
«Vi har tillit til at mediene selv tar ansvar for at de fornærmede fremover ikke utsettes for pågang eller kontakt som oppleves som belastende for dem, og at mediene gjennomgår rutiner internt dersom det er begått feil», skriver han.
English (US) ·