1 month ago
19
Trump skal redegjøre for «frigjøringsdagen», men har aldri utarbeidet en kostnadsanalyse, ifølge New York Times.
Publisert 02.04.2025 16:57
USAs president Donald Trump har varslet økt toll på alt fra champagne til biler. Produsenter verden over venter nervøst på den endelige avgjørelsen.
Onsdag klokken 22 norsk tid skal presidenten etter planen komme med en kunngjøring han selv sier blir så stor at han kaller 2. april for «frigjøringsdagen».
EU-byråkrater tror at det vil være snakk om en flat tosifret tollsats, skriver Politico.
Tidligere har Trump og Det hvite hus meldt at tollsatsene skal skreddersys hvert enkelt land ut fra hvor mye toll de har på amerikansk import, og hvor mye merverdiavgift (MVA.) de har.
Usikkerheten skaper uro i markedene.
Blant dem som nå venter i skrekk på detaljene, er EUs bilindustri, vinbønder og osteprodusenter.
Ingen kostnadsvurdering
Økonomer verden over er enig i at ingen tjener på handelskrig. Heller ikke USA.
Trump-administrasjonen har ikke laget noen kostnadsanalyse, skriver New York Times.
Det mangler ikke på advarsler om at kostnaden vil overgå nytten for USA, men den republikanske speakeren i Representantenes hus, Mike Johnson, beroliger med at tollen er sunn fornuft.
– Du må stole på presidentens instinkter når det kommer til økonomi, sa Johnson under en pressekonferanse tirsdag.
– Vi får se hva som skjer. Det kan bli urolig i begynnelsen, men så vil folk se at det er fornuftig og at det vil hjelpe alle amerikanere, sier han.
Skeptiske velgere
Amerikanske velgere er i økende grad skeptisk til Trumps tollgrep, viser meningsmålinger. De frykter økte priser, stikk i strid med løftene om lavere priser som i stor grad var årsaken til at Trump vant.
Trump har tidligere uttalt at amerikanere kanskje må tåle en høyere inflasjon, men underkommuniserer at prisøkningen kan ramme de lavtlønnede hardt – og at amerikansk jordbruk kan måtte betale en høy pris.
En annen kostnad er at USA støter fra seg sine allierte. Det er vanskelig å sette en prislapp på dét.
Øst-Asia samler seg
Trump har allerede truet med å trekke styrker ut av land som Sør-Korea og Japan, som har handelsoverskudd med USA.
Derfor vekker det oppsikt at tre gigantiske økonomier, Kina, Japan og Sør-Korea, legger årevis med konflikt og rivalisering til side, og erklærer at de er enige om felles svar på Trumps tollbeslutning.
Kina svarer med å innføre en ekstratoll på mellom 10 og 15 prosent på amerikanske jordbruksprodukter, som kylling, hvete, mais, bomull og svinekjøtt. I tillegg innfører Kina straffetiltak mot en rekke amerikanske selskaper som har solgt våpen til Taiwan.
Canada har svart med 25 prosents toll på en rekke varer som blir importert fra USA, blant annet datamaskiner og sportsutstyr.
De har også sparket en gang en digital kampanje der de forsøker å informere amerikanere om at toll er en type skatt. En skatt som amerikanske importører og forbrukere må betale.
Ifølge John Babcock, i Global Affairs Canada, har de hatt varianter av disse reklametavlene plassert i Arizona, Colorado, Florida, Georgia, Michigan, Minnesota, Nevada, New Hampshire, North Carolina, Ohio, Pennsylvania og Wisconsin, samt Washington, D.C., og omkringliggende områder.
– Tollsatser er en skatt på hardtarbeidende amerikanere i deres daglige liv. De fører til økte kostnader på hverdagsvarer, inkludert drivstoff og dagligvarer. Hensikten er å øke forståelsen i den amerikanske offentligheten og motvirke feilinformasjon, sier Babcock.
Canada ser til EU
USA, Mexico og Canada har gjennom mange år utviklet produksjonslinjer på tvers av grensene. Økonomiene er sammenvevd. Nå dreier Canada seg mot Europa, og gjør alt for å minske sin avhengighet av USA som har en president som sier han ønsker å ta over canadisk territorium.
EU har også rustet seg for mottiltak. EUs strategi framover er tredelt, ifølge president i EU-kommisjonen Urula von der Leyen:
Det er å fortsette forhandlingene, men fra en styrket posisjon som følge av kraftige mottiltak, øke handelen med andre partnere enn USA og styrking av EUs indre marked.
– Europa har mange kort på hånden, slo hun fast og viste til at EUs åpne marked er det største åpne markedet i verden.
Sveriges statsminister Ulf Kristersson mener at EU står vel rustet i en eventuell tollkrig med USA og lener seg på en felles EU-strategi.
Norge er utsatt
Norge er del av EUs åpne marked, men ikke av tollunionen. Det betyr at Norge i verste fall kan havne i en skvis mellom tollmur fra USA og mottiltak fra EU.
Norske myndigheter jobber på spreng for å sikre avtaler som gjør at vi unngår dette.
Mandag skal statsminister Jonas Gahr Støre, NHO-sjef Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik etter planen til Brussel. Her skal unionens handelsministre møtes og Trump-tollen blir trolig i sentrum for samtalene.
For en liten åpen økonomi, som den norske, som handler svært mye med utlandet, kan en handelskrig bli ødeleggende både for næringsliv og kronekurs.
Bakgrunnen for «gjengjeldelsestollen» er ifølge Det hvite hus at USA i mange år har hatt en mer åpen økonomi enn andre land, med mindre toll og avgifter enn hva andre land har hatt.
English (US)