Homofile får fortsatt ikke gi blod: – Et slag i magen

20 hours ago 1

Sommeren 2023 var det full jubel. Endelig skulle homofile menn få lov til å gi blod på lik linje med alle andre.

Nå, over to år senere, er det fortsatt ingen som vet når det vil skje.

– Det sårer selvfølgelig. Jeg og andre homofile får ikke den respekten vi fortjener, sier Christian Unosen (32).

– Ikke mer utsatt

Homofile menn har i teorien kunnet gi blod siden 2017. Men kun om man ikke har sex på et helt år. Til og med om man kun har sex med kjæresten sin.

Argumentet har vært at homofile menn har hatt høyere risiko for å bli smittet av blant annet hiv.

Fagfolkene har også ment at dette bør gjelde menn i faste parforhold, ettersom man kan være utro og bli smittet, og at risikoen for smitte vil da være statistisk større enn i et heterofilt forhold.

Her bør det være like regler for alle uavhengig av legning, har flere ment og kjempet for.

– En monogam homofil mann, som meg selv - som lever i et stabilt forhold - er ikke mer utsatt enn en heterofil mann i samme situasjon. Likevel behandles vi forskjellig. Det er verken rettferdig eller faglig forsvarlig, mener jeg, sier Unosen.

Og det var nettopp det Helsedirektoratet konkluderte med.

I juni 2023 kom beskjeden om at Folkehelseinstituttet hadde vurdert at det ikke var et problem å la homofile menn følge de samme retningslinjene som alle andre.

Det vil si at man må vente seks måneder med å gi blod etter man har hatt sex med en ny person.

Et av argumentene for å endre reglene, var at blodet uansett blir testet for virus som kan gi risiko for smitte av hiv.

– Det er gledelig at vi kan likebehandle menn som har sex med menn og heterofile par når det gjelder blodgiving, sa tidligere helsedirektør Bjørn Guldvog den gangen.

Fikk døra slengt i trynet

Endringen skulle egentlig tre i kraft 1. januar 2024. Unosen var nok en av de som gledet seg aller mest.

– Når den nyheten kom, så meldte jeg meg opp med én gang. Jeg bestilte time til å gi blod den 1. januar.

Men da dagen endelig kom, ble han sendt hjem igjen. Han fikk ikke lov til å gi blod likevel.

– Jeg fikk «døra slengt i trynet». Det føltes som å få et slag i magen, forteller han.

En måned senere, i februar 2024, kom beskjeden fra Helsedirektoratet:

– Helsedirektoratet har jobbet for at endringen skulle tre i kraft ved årsskiftet. Det klarte vi ikke, noe som er sterkt beklagelig. Vi kan heller ikke si når dette blir klart, sa tidligere helsedirektør Bjørn Guldvog.

For selv om FHI hadde vurdert at homofile menn i monogame, faste forhold ikke har økt risiko for seksuelt overførbare sykdommer sammenlignet med heterofile, var blodbankene uenig.

– Når rutiner og kriterier rundt blodgiving skal endres, er det viktig for oss at dette kan gjøres på en trygg måte. Derfor ønsker vi ikke å gå for fort frem i denne prosessen. Vi har undervurdert hvor vanskelig og tidkrevende dette arbeidet er, sa Guldvog.

Lovendringen ble utsatt på ubestemt tid.

Disse kan IKKE gi blod:

Personer som er syke.
Enkelte sykdommer gir permanent eller midlertidig utelukkelse fra blodgivning.
Personer som bruker faste medisiner (unntatt for eksempel p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte).
Føde- og oppvekstland samt kortere eller lengre opphold i enkelte land gir permanent eller midlertidig utelukkelse. Geografiske kriterier for utelukkelse følger av reell smitterisiko på bakgrunn av epidemiologiske forhold i ulike land.
Personer som tilhører en risikogruppe for smitte av infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring, kan ikke gi blod. Dette gjelder for eksempel etter bruk av dopingmidler eller narkotiske midler injisert med sprøyter og for personer som selger seksuelle tjenester.
Menn som har sex med menn (msm) har som gruppe en forhøyet risiko for smitte med seksuelt overførbare infeksjoner som kan overføres gjennom blod, og kan derfor ikke gi blod. Her vil det bli en endring.

Kilde: Helsedirektoratet.no

– Skriker etter blod

– Det er noe av det mest nedverdigende jeg har opplevd. I bunn og grunn sier de at jeg ikke er god nok for det heteronormative samfunnet. Min helse er ikke god nok, kun fordi jeg er homofil, sier Unosen om det som skjedde for nesten et år siden.

Nå er han lei av å vente.

Han har lyst til å bidra til fellesskapet, og ikke minst har han sett nære familiemedlemmer få behov for blodoverføring.

– Man hører støtt og stadig at blodbankene skriker etter mer blod. Når man da havner i en situasjon hvor man ekskluderer en hel folkegruppe, er det på grensa til det som skal være greit.

Selv om det tar tid, forteller både Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet at de er på saken.

– Helsedirektoratet har sammen med en bredt sammensatt gruppe av ekspertise fra fagmiljøet sett på hva som må til for at blodbanken skal kunne åpne opp for MSM (menn som har sex med menn) som blodgivere.

Det forteller Ingeborg Hagerup-Jenssen, seniorrådgiver i avdeling for legemidler og biomedisin i Helsedirektoratet.

Hun forklarer at fagmiljøet i blodbankene ser på det som en grunnleggende forutsetning at testregimet endres.

Slik at Norge får samme testregime som alle de andre landene som lar homofile menn gi blod på lik linje med alle andre.

– Dette er for å redusere så mye som mulig den lille, men økte risikoen det innebærer å åpne opp for praktiserende MSM som blodgivere, sier Hagerup-Jenssen.

Kommer ikke før 2026

For å kunne innføre tilleggstester trenger helseforetakene mer penger, ifølge Helsedirektoratet. Det har de gitt beskjed om til Helse- og omsorgsdepartementet.

– Nå venter vi på avklaring rundt det økonomiske for å kunne gjenoppta arbeidet med fagmiljøet om hvordan planlagt og ønsket endring i praksis kan gjennomføres, sier Hagerup-Jenssen.

Helse- og omsorgsdepartementet sier de per nå ikke kan komme med et svar på om de vil gi helseforetakene mer penger.

Først må Direktoratet for medisinske produkter (DMP) komme med utredningen som departementet har bedt om, som har en frist januar 2026.

– Vi har forståelse for at det kan være frustrerende at dette tar lang tid. Samtidig skal vi være glad for at det i Norge praktiseres strenge føre-var-prinsipper for å sikre pasientsikkerheten. Dette gjelder for alle grupper som statistisk sett utgjør en høyere risiko for smitte, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap).