Hoppsporten har begått selvmord. Det har ingenting med nål og tråd å gjøre.

1 month ago 33

Marius Lindvik i aksjon under ski-VM i Trondheim. Lindvik og Johann André Forfang har fått midlertidig konkurransenekt etter hoppskandalen.

Hoppsporten har begått selvmord, og det har ingenting med nål og tråd å gjøre.

Publisert: 13.03.2025 14:08

Det var en gang da det var gøy med hopp.

Vi var guttunger og bygde hoppbakke i skogen, og reglene var enkle: Den som hoppet lengst, vant.

Vi satt klistret til skjermen da Per Bergerud tok gull i 1985, og da Espen Bredesen vant OL på hjemmebane i 1994. Vi både fryktet og beundret de finske råtassene Matti Nykänen og Toni Nieminen. Og hvert eneste nye år ble innledet med fullt fokus på nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen.

Nå har jeg for lengst sluttet å følge med, det er mange år siden sist jeg så et nyttårshopprenn.

Hvordan endte vi der?

Idiotisk regel

Syskandalen i Granåsen ryster ikke bare hoppsporten, men hele skifamilien – ja, hele den norske folkesjelen! Juks og fanteri er da noe utlendingene driver med – ikke vi?

Å tuske til seg fordeler i strid med regelverket er selvsagt ikke tålbart. Hoder må rulle, noen må gå. Sår må slikkes, og det vil ta år å gjenvinne tilliten.

Men ærlig talt – hva er det vi snakker om her?

En søm som er sydd med en tråd som er for lite elastisk? Hva i huleste er det for slags idiotisk regel?

Skisport er i grunnen ganske enkelt. Den som går fortest i langrenn, vinner. Den som hopper lengst i bakken, vinner.

Men så fant noen på at det skulle se pent ut også. Man innførte stilkarakterer i hopp, som skulle telle i tillegg til lengden. Man prøvde seg med stilpoeng også i langrenn, det lå observatører skjult i skogen for å gi stilpoeng til løperne. Det ble fort forkastet, alle skjønte at det egentlig handlet om å gå raskest.

Hoppsporten holdt på stilkarakterene. Skiene skulle være parallelle og samlet i svevet, og nedslaget skulle være av typen telemark. Men så kom det en svenske, av alle ting, og begynte å skreve i svevet. V-stilen ble et begrep. Jan Boklöv var en innovatør. Akkurat som Bill Koch, da han innførte skøyting i langrenn.

Boklöv, derimot, ble straffet med lave stilkarakterer, for V-stil var «stygt». Men etter hvert begynte alle å hoppe V-stil, fordi det ga større bæreflate og lengre hopp. Da måtte de høye herrer redefinere hva som var «stygt» og «pent». Det ble plutselig mulig å få 20 i stil selv om du skrevet som svensken.

Urettferdige forhold i bakken

Så langt, alt vel. Hoppsporten tålte overgangen til V-stil. Men så begynte noen å påpeke at det var urettferdige forhold i bakken når noen fikk oppdrift og andre fikk bakvind. Man måtte finne på noen nye regler som kunne kompensere for vindforhold.

Og ikke nok med det, hopperne ville gjerne velge avsats og dermed fart i overrennet selv. Tok du lav fart, fikk du mer poeng. Dermed tok datamaskinene over. Og vi seere falt av lasset. For nå kunne du ikke lenger stole på at han som hoppet lengst, tok ledelsen. Datamaskinene måtte gjøre jobben først.

OK, der sto nordmannen alene igjen på toppen i andre omgang, og ja da, han hoppet langt! Kanskje til og med lengst! Da vant han vel?

Nei, nei, han ble nummer sju. For han hadde gunstige vindforhold og tok for mye fart i overrennet. Datamaskinen regnet ut at det mest rettferdige da var at han ble nummer sju.

Der mistet dere meg, Claes Brede Bråthen (tidligere hoppsjef).

Og dere mistet alle jeg kjenner, som en gang fulgte med på hoppsport.

Enda flere regler

Toppidrett er underholdning, og den lever av kun én ting: spenning!

Sport må være visuelt og intuitivt, det må være lett å forstå. Når vi mister spenningen, zapper vi bare videre til en annen idrett på en annen kanal. For eksempel skiskyting, som er spennende som bare rakker’n.

Og hvordan svarte så hoppsporten på den utfordringen?

Jo, ved å innføre enda flere regler.

Hoppdressen må ha sånn og sånn stoff, som slipper gjennom en bestemt mengde luft. Sømmene må være faste, ikke elastiske. Og du kan til og med bli disket fordi bindingene på skiene ikke er «i henhold til regelverket»!

Hva oppnår du med det? Jo, en haug med gråsoner og masse mistenkeliggjøring.

Men hva gjør det med underholdningen? Hva gagner det spenningen i sporten?

Skrot alle regler

Utstyret vil alltid være i utvikling, i alle idretter. Noen finner på noe nytt, så kommer andre etter og kopierer det. Selvfølgelig burde alle typer dresser, ski og bindinger være lov, det er likt for alle å strebe etter å ha best mulig utstyr.

Tenk om fotballen skulle finne ut at det er urettferdig at hjemmelaget vinner 2-1, når de bare hadde 35 prosent ballinnehav og en xG (expected goals) på 1,8 mot 2,2. Skulle da en datamaskin kalkulere hjemmebanefordel, ballinnehav, xG og antall skudd mot mål og konkludere med at bortelaget tilkjennes seieren 2,4 mot 2,2?

Nei, fotballen fascinerer jo nettopp fordi utfallet ikke alltid er rettferdig.

Men det er dramatisk, spennende, og fremfor alt: lett å forstå!

Kjære hoppsport: Skrot alle regler, og la den som hopper lengst, vinne, uavhengig om hen stiller i kondomdress eller Selbu-genser.

Da lover jeg å benke meg foran boksen 1. januar 2026.

Teksten ble først publisert på Thorkild Gundersens Facebook-side.