Høyesterett nekter staten å være part i storkammersakene om ny kapitaliseringsrente

Striden om kapitaliseringsrenten i ekspropriasjonssaker har rullet og gått i flere år, utløst av det faktum at rentenivået det siste tiåret har vært betydelig lavere enn i de foregående tiårene.

Kjernen i problemstillingen er at nivået på kapitaliseringsrenten kan bety millionbeløp når det skal utbetales erstatning for fremtidig tap. Poenget er at erstatning for fremtidige tap, som hovedregel, utbetales som engangsbeløp. Man må derfor regne ut hva et tap som først skjer om for eksempel 20 år, vil være verdt i dag. Jo høyere rente man legger inn, jo lavere blir dermed den utbetalte nåtidssummen.

Staten ønsker høy rente

Kapitaliseringsrenten har tradisjonelt vært fastsatt av Høyesterett, senest i 2014, da den etter drøyt 20 år på 5 prosent, ble senket til 4 prosent. Nå er spørsmålet om den skal reduseres enda mer. På den enes siden står grunneiere og deres interesseorganisasjoner, som ønsker lav rente for å få høy erstatning. På den andre siden står det offentlige, som ønsker høy rente og billigere ekspropriasjon.

På andre områder er renten allerede redusert. I 2022 trådte for eksempel en ny forskrift i kraft, som reduserte renten i personskadesaker, typisk tapt fremtidig inntekt, fra 4 til 2,5 prosent.

Les: Regjeringen vil kappe kapitaliseringsrenten til 2,5 prosent

To forskjellige ekspropriasjonssaker skal nå avgjøres samlet i Høyesterett, og saken behandles i storkammer. I begge sakene er det fylkeskommunen som er den offentlige parten, og det sentrale spørsmålet blir om renten skal endres. Dette har staten ved Samferdselsdepartementet ønsket å delta i, etter spesialregelen i tvisteloven som gir staten adgang til dette.

Loven stiller imidlertid som vilkår at saken reiser «spørsmål om å sette til side eller fortolke innskrenkende regler gitt ved lov, (...) fordi reglene kan være i konflikt med Grunnloven».

Departementet har anført at disse sakene reiser spørsmål om en mulig
regelkonflikt mellom ekspropriasjonserstatningsloven § 6 og Grunnloven § 105. Statens problem er at rentespørsmålet ikke følger direkte av loven, men kun av rettspraksis. Grunneierne, som ikke ønsker staten inn i saken, har derfor anført at lovens vilkår ikke er oppfylt.

Det er Høyesteretts ankeutvalg enig i.

– Ikke oppfylt

I en kjennelse avsagt denne uken, skriver ankeutvalget:

«I begge sakene som Høyesterett skal behandle, har lagmannsretten ved utmålingen av ekspropriasjonserstatning anvendt en kapitaliseringsrente på fire prosent, som er i samsvar med den standardiserte satsen som følger av Rt-2014-1203. Det sentrale spørsmålet for Høyesterett er om dette bygger på riktig rettsanvendelse.

Slik ankeutvalget har beskrevet, er den gjeldende standardiserte rentesatsen fastsatt gjennom rettspraksis. Den følger ikke av ekspropriasjonserstatningsloven § 6 og kan etter utvalgets syn heller ikke anses å bygge på en tolkning av denne bestemmelsen eller å inngå i det «materielle» innholdet i bestemmelsen. Dersom Høyesterett i de sakene som skal behandles, skulle komme til at det nå skal gjelde en lavere standardisert rentesats enn fire prosent, eller at det er forhold knyttet til de konkrete sakene som medfører at det her ikke er riktig å anvende en rentesats på fire prosent, kan ankeutvalget ikke se at dette vil medføre at en lovbestemmelse settes til side eller tolkes innskrenkende.

Grunnvilkåret for at staten skal ha rett til å opptre etter tvisteloven § 30-13 er dermed ikke oppfylt.»

Både Norskog, Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag har gått inn som partshjelp for de to berørte grunneierne. Disse representeres i Høyesterett av Ivar Christian Andersskog fra Advokatfirmaet Nidaros og Magnus Dæhlin fra Dæhlin Sand Advokatfirma.

De to fylkeskommunene, Telemark og Trøndelag, representeres av Steinar Mageli fra  Mageli, og Guri Uvsløkk Vagnildhaug fra Bjerkan Stav.

Sprikende praksis

Det sentrale er altså hvilken rente som oppfyller Grunnlovens krav om «full erstatning» ved ekspropriasjon. De senere årene har underinstansene landet på flere forskjellige resultater i en rekke forskjellige saker, både 4 prosent, 3 prosent og 2,5 prosent.

I begge de to sakene som nå skal behandles, brukte lagmannsrettene 4 prosent.

Oppstart i storkammeret er 7. oktober.