Høyesterett skal avgjøre om helsepersonell som varsler bekymring til barnevernet kan skjermes

Temaet for saken Høyesteretts ankeutvalg denne uken besluttet å fremme til behandling, er en sak der to foreldre krever innsyn i en pasientjournal. Bakteppet er at parets barn har en medfødt nyrelidelse, som har medført en rekke undersøkelser. I kjølvannet av en slik undersøkelse hos legevakten, sendte legen en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Barnevernet undersøkte saken, men kom til at det ikke var grunn til å iverksette tiltak. Etter at dette var klart, ba foreldrene om innsyn i navn, stilling og utdannelse til den som hadde sendt bekymringsmeldingen. Kommunen avslo, og viste til arbeidsgivers plikt til å beskytte de ansatte psykososiale arbeidsmiljø.

Nektet å følge Statsforvalteren

Foreldrene klaget avslaget til Statsforvalteren, og fikk medhold. De fikk dermed innsyn i pasientjournalen, men der var varsleren kun identifisert med initialer. Statsforvalteren kom til at foreldrene hadde rett til å få hele navnet til vedkommende, men det nektet kommunen å rette seg etter.

Foreldrene klaget igjen, denne gangen til Sivilombudet, som kom til samme konklusjon som Statsforvalteren: Foreldrene hadde krav på hele navnet. Heller ikke dette vedtaket godtok kommunen, og dermed gikk saken til domstolene. Der kom Trøndelag tingrett i fjor til at kommunen pliktet å rette seg etter Statsforvalterens vedtak, og gi innsyn. Kommunen anket, og i vår kom så Frostating lagmannsrett, med to mot én stemme, til motsatt konklusjon.

Dette har foreldrene anket til Høyesterett, som altså nå har besluttet å fremme saken til behandling. For kommunen handler dette om frykten for at personell som varsler barnevernet skal blitt utsatt for trakassering i sosiale medier, noe det har vært en rekke tilfeller av de senere årene.

– Interessant for mange kommuner

– Kommunen ser frem til en avklaring i Høyesterett. Dette er en interessant sak for mange kommuner, som har ansatte som står i førstelinjen i utsatte yrker, sier advokat Gry Brandshaug Dale i KS Advokatene. Hun prosederer saken for kommunen.

Den juridiske kjernen i saken er helsepersonelloven § 40 om pasientjournaler, som lyder: «Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen».

Spørsmålet er om det holder at arbeidsgiver klarer identifisere hvem som har ført opplysningene, typisk ved initialer, eller om legens fulle navn må inn. Lagmannsrettens flertall mente initialer er nok, og skrev i vår:

«Identifisering gjennom initialer, der behandlingsansvarlig (den som bestemmer over personopplysningene) vet identiteten til helsepersonellet, tilfredsstiller kravet til at det skal være klart hvem som har dokumentert opplysningene. A kommune er kjent ned identiteten til helsepersonellet. En ren ordlydsfortolkning viser at det ikke er krav om at fullt navn skal fremgå av journalen, så lenge det er klart hvem som har dokumentert opplysningene.

Helsepersonelloven § 40 andre ledd er ikke nærmere utdypet i forarbeidene til loven. Lovgiver har heller ikke vurdert identifikasjon opp mot faren for trakassering av helsepersonell gjennom sosiale medier etc. Førstelinjetjenesten – her legevakt – skiller seg fra fastlege og ordinære sykehusbesøk ved mer perifer tilknytning mellom pasient og helsepersonell, kortvarige treffpunkt og gjerne i mer akutte situasjoner. Dersom «hvem» omfatter fullt navn må det – ut fra dagens samfunnsdebatt – forventes at lovgiver har vurdert risikoen for sjikane opp mot pasientenes behov for kunnskap om helsepersonellets identitet. Gitt forarbeidenes taushet og lovens ordlyd, mener flertallet at bestemmelsen ikke stiller krav om navn i journalen, men mulighet for identifisering av den som har ført opplysningen slik at behandlingsansvarlig vet hvem som har gitt helsehjelpen. Flertallet har i vurderingen sett hen bestemmelsens formål; nemlig krav til hvordan dokumentasjonen i pasientjournal skal føres, hvor det sentrale er nødvendige og relevante opplysninger om pasienten.»

Dissens 

Lagmannsrettens mindretall var ikke enig i dette, og skrev:

«Mindretallet legger til grunn at kravet om identifisering av det aktuelle helsepersonells nedtegnelser i journalen ikke er et krav som alene er satt for å muliggjøre arbeidsgivers og/eller kollegers identifisering av helsepersonellet. Mindretallet anser bestemmelsen også å ivareta pasientens behov for å ettergå og kvalitetssikre den helsehjelp vedkommende har mottatt og de vurderinger som ligger til grunn. I denne sammenheng vil navnet på helsepersonellet være av betydning.»

– Mine klienter har ingen kommentar utover det som fremgår av dommen fra lagmannsretten. De ser frem til en prinsipiell avklaring i Høyesterett, sier Torgeir Haslestad fra Nidaros, som representerer foreldrene.

Lagmannsretten tilkjente ingen sakskostnader, under henvisning til det prinsipielle aspektet knyttet til «samfunnsutviklingen og betydningen av og muligheten for skjerming av ansatte», samt det faktum at både Statsforvalteren, Sivilombudsmannen, tingretten og lagmannsrettens mindretall har kommet til motsatt konklusjon.

Lagmannsrettens dom finner du her.