Høyesterett skal bruke åtte dager i storkammer på eiendomsretten i Finnmark

Striden Høyesterett skal avgjøre over hele åtte rettsdager – et svært uvanlig høyt antall til Høyesterett å være – handler om hvorvidt lokalbefolkningen i Karasjok gjennom alders tids bruk har ervervet kollektiv eiendomsrett til mesteparten av grunnen i Karasjok kommune.

Statens syn er at eiendomsretten tilhører den juridiske enheten Finnmarkseiendommen. Dette er en konstruksjon som ble innført i 2006, for å styrke urbefolkningens lokale eierskap. Saksøkerne mener at denne ordningen ikke går langt nok, og at eierskapet de facto tilhører lokalbefolkningen, i en form for sameie.

Direkte til Høyesterett

Søksmålet fra lokalbefolkningen ble i første instans behandlet i Utmarksdomstolen, som er en særdomstol for denne type saker. Avgjørelser fra Utmarksdomstolen kan bare ankes til Høyesterett, og det foreligger derfor ingen lagmannsrettsdom. I Utmarksdomstolen vant lokalbefolkningen frem, med tre mot to stemmer.

Skulle resultatet bli det samme i Høyesterett, vil det få betydning for tilsvarende områder i Kautokeino og deler av Tana, og langt på vei slå bena under hele ordningen med Finnamarkseiendommen. Dermed ryker også ressursreguleringen, som ligger innbakt i Finnmarksloven.

Staten peker i sitt skriftlige innlegg til saken på at en slik kollektiv eiendomsrett dessutevil skape ukjente problemstillinger knyttet til hvem som skal ha rett til både bruk og rettslig disponering over eiendomsretten.

Samiske rettstradisjoner

Saksøkerne pekte i Utmarksdomstolen på at den samiske kulturen og tenkemåten om eiendomsrett er helt forskjellig fra den tradisjonelle norske tenkemåten. De rettslige vurderingene knyttet til eiendomsrett må derfor skje ut fra samisk tradisjon, blant annet knyttet til muntlighet når det gjelder rettigheter til eiendom.

«En forutsetning om at samene skal ha opptrådt som en tradisjonell norsk eier for å kunne få anerkjent eiendomsrett, vil være i strid med forbudet i rasediskrimineringskonvensjonen», refererte Utmarksdomstolen fra anførslene.

Domstolen konkluderte med at statens rådighet over området ikke har vært «utøvd i tilstrekkelig lang tid og med slikt innhold og slik fasthet at det har oppstått og over tid festnet seg en lokal oppfatning om at staten har rett til å utøve denne rådigheten».

Tykke utdrag

En sentral årsak til at det er satt av så mye som åtte rettsdager i Høyesterett, er at det skal dokumenteres enormt mye historisk materiale knyttet til bruken av grunnen i Karasjok flere hundre år tilbake i tid.

Lokalbefolkningen og samene, der to saker er forent til felles behandling,  representeres av henholdsvis Caroline Lund og Lasse Gommerud Våg fra Lund & co, og Erlend Andreas Methi og Jan Fougner fra Wiersholm.

Finnmarkseiendommen representeres av Frode Innjord fra Hjort.

– Det er et betydelig historisk materiale som er lagt frem, knyttet til historiske forhold, befolkningsstruktur, næringsstruktur og særlige samiske rettsoppfatninger. Det er lagt frem rundt 11.000 sider i det faktiske utdraget, og vi har passert 12.000 sider i det juridiske utdraget, forteller Brynjar Østgård, som representerer en siida som er partshjelper til Finnmarkseiendommen.

Høyesterett skal strømme hele saken her, og Utmarksdomstolens dissensdom finner du her.