2 hours ago
2
Høyesterett har de siste årene gjort en systematisk gjennomgang av oppreisningsnivået etter diverse straffbare forhold. Nivåene var tidligere statiske beløp fastsatt i rettspraksis. Dermed krympet de gradvis i takt med inflasjonen.
I en rekke avgjørelser har Høyesterett nå endret oppreisningsnivået til en funksjon av G, slik at summen for fremtiden automatisk vil bli justert. Samtidig er beløpene økt betydelig:
- I 2023 og 2024 ble oppreisningen for etterlatte etter forsettlig drap økt fra 200.000 kroner til 2,5 G i oppreisning, og deretter til 3 G, for tiden 390.000 kroner.
- I 2022 ble oppreisning etter voldtekt endret fra 150.000 kroner til 2 G, for tiden 260.000 kroner.
Voksende gjeld
Domfelte har som kjent normalt ingen penger å betale med, og erstatningsutbetalingene dekkes i praksis av fellesskapet, gjennom ordningen med voldsoffererstatning. En gjennomgang fra 2020 viste at bare 20 prosent av de utbetalte beløpene lot seg inndrive gjennom regress fra gjerningsmannen.
Fra 2018 til 2022 økte Sivilrettsforvaltningens utestående hos domfelte fra 1075 millioner kroner til 1643 millioner kroner.
Les: Aldri har kriminelles voldsoffergjeld vært større
I siste utgave av Lov og Rett, påpeker dommer i Høyesterett Ragnhild Noer at straffedømte på grunn av denne ordningen begynner livet etter soning med en stor og raskt voksende gjeld. Hun knytter fremveksten av oppreisning i straffesaker til etableringen av ordningen med bistandsadvokater.
– Går Høyesterett for langt?
«Spørsmålet er hvor rettspolitisk klok denne utviklingen er», skriver Noer, og viser til at en høy gjeld til staten gjør det lite attraktivt å skaffe seg legale inntekter. I en artikkel med tittelen: «Erstatning for ikke-økonomisk tap i straffesaker – går Høyesterett for langt?», skriver Noer:
«Spørsmålet er om vi med dagens nivå og særregler har funnet en rimelig balanse, eller om ordningen i praksis hindrer tilbakeføring til samfunnet. Jeg mener det er viktig at nivået på oppreisningen ikke blir slik at det fører til varig utenforskap. Når store deler av en fremtidig lønn går til å betale gjeld, kan motivasjonen til å arbeide og leve lovlydig svekkes. Risikoen er at ordningen låser straffedømte fast i fattigdom og fører dem tilbake på en kriminell løpebane. Det bryter med et grunnleggende prinsipp i strafferetten: At gjerningspersonen etter å ha sonet sin straff, skal få muligheten til å begynne et nytt liv som vanlig samfunnsborger.»
– Bør lempes
Mette Yvonne Larsen.
Leder av Forsvarergruppen Mette Yvonne Larsen, som også har mange oppdrag som bistandsadvokat, mener domfeltes økonomiske ansvar burde lempes i større grad enn i dag.
– Det er et dilemma i strafferetten at fornærmedes krav på oppreisning og gjenoppretting kan komme i konflikt med den tiltaltes mulighet til tilbakeføring til samfunnet etter soning. Oppreisningsbeløpet blir aldri vurdert opp mot den tiltaltes evne til å betale, og slik må det være. Men det er lite ønskelig av hensyn til både samfunn og enkeltindividet at en domfelt opplever kravet så tyngende at det står i veien for å komme seg videre, sier Larsen.
Hun fremhever at de fleste som domfelles skal tilbake til vanlige liv etter soning.
– Hensynet til fornærmede ivaretas gjennom ordningen med voldsoffererstatning og derfor er det større grunn til å lempe kravene enn hva som i dag er tilfelle. I visse tilfeller vurderer jeg også at oppreisningsbeløpene har blitt for høye, sier Larsen.
English (US)