Høyre må bli mer Høyre

1 day ago 2



Høyre må bli mer Høyre. Det var tittelen på et leserinnlegg jeg hadde på trykk i Fvn den 18. april 2006.

Henrik Asheim, Ine Eriksen Søreide og Ola Svenneby er innstilt som ny partiledelse i Høyre. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Den gang hadde vi nettopp hatt et Stortingsvalg hvor Høyre fikk rekordlave 14,1 prosent av stemmene. I månedene etter så partiet meningsmålinger hvor oppslutningen var nede på under 10 prosent.

Nå, 20 år senere, er det på tide å ta frem tittelen igjen. Det er slående hvor lik situasjonen er i dag kontra for 20 år siden. Den gang tapte Høyre valget som sittende regjeringsparti med Kjell Magne Bondevik som statsminister. Mange husker sikkert valgkampanjene fra den tid, hvor Høyre profilerte seg med store, blå oppblåsbare gummistoler ved alle innfartsveier og kjøpesentre. Budskapet var enkelt: Stol på Høyre!

Økonomien på den tiden gikk bra og folk flest opplevde at de hadde det greit i hverdagen. Hvorfor skulle man da velge noe annet? Det var kjernen i valgkampbudskapet den gangen.

20 år senere er situasjonen annerledes, men samtidig ganske lik. Høyre var ikke lenger i regjeringsposisjon, men egentlig i opposisjon. Problemet var derimot at velgerne ikke oppfattet Høyre som et opposisjonsparti. Det var FrP som ble oppfattet som de som hadde den mest alternative politikken fra den sittende regjering, og ble belønnet av de velgerne som ønsket en annen kurs.

Derfor tapte Høyre valget

Høyre ble oppfattet som et parti som forsvarte det bestående. Ikke nødvendigvis den sittende regjeringens politikk, men politikken til Høyre-regjeringen fra 2013-21. Man klarte ikke å bruke årene i opposisjon til å dyrke en ny politikk for en ny tid. Og det måtte man betale prisen for i valget.

Så hjalp det heller ikke at slagordet i 25-valgkampanjen var Ingen Slagord. Med andre ord – vi trenger ingen slagord for vi har den best helhetlige politikken. Underforstått: Stol på Høyre. Og feilen fra 2005-valget ble dermed gjentatt.

Det er klart at det er lett å være etterpåklok. Og det er lett å peke på syndebukker. Jeg mener imidlertid at hele partiet må ta et kollektivt ansvar for at det gikk som det gikk. Og det er et samlet parti som må finne ut av veien videre.

I innlegget for 20 år siden pekte jeg på at høyre og venstresiden hadde funnet sammen i et slags sosialdemokratisk sentrum. Et sentrum hvor de store debattene gikk mer på hvor stor velferdsstaten skulle bli, og hvem som skulle få mer, enn på hvordan velferdsstaten skulle overleve på sikt.

Denne debatten har ikke blitt noe mindre på 20 år, snarere tvert imot. Og her ligger noe av løsningen, som jeg ser det, på hvordan Høyre kan komme ut av skyggenes dal og være den fremste utfordreren til det etablerte. Vi må våge å stille spørsmål om hva velferdsstaten skal omfavne i fremtiden og hva som kan kuttes. Vi kan ikke være alt for alle.

– Viktig at ledelsen får varierte innspill om hva som rører seg rundt i landet

Det krever mot å være systemkritisk og si at ikke alle kan få mer. Og at for eksempel gratis tannhelse, redusert betaling i barnehagen, og dyre ineffektive klimatiltak må bort. Men i disse systemkritiske tankene ligger det et rom hvor Høyre, som det tradisjonelt største borgerlige partiet, kan ta eierskap og vise lederskap. Forandre for å bevare.

I tillegg vil jeg trekke frem tre saker jeg mener er avgjørende for Norges fremtid og hvor Høyre bør komme med de beste løsningene:

1. Skatt

Skattetrykket på norske husholdninger, bedrifter, eiere og enkeltpersoner er i dag for høyt. Det må reduseres kraftig og formuesskatten må bort. Helt bort, ikke bare på arbeidene kapital. Det må være et mål at Norge skal beholde, og tiltrekke seg, de klokeste hodene i verden som ønsker å skape noe. I dag opplever vi en hjerne- og kapitalflukt fra Norge som må reverseres hurtig.

2. Helse og omsorg

For noen år siden klarte vi å løse fastlegekrisen i Kristiansand. Senere ble dette fulgt opp på nasjonalt hold. I dag har vi derimot en legekrise i det offentlige, spesielt på sykehusene. Gå inn på en hvilken som helst avdeling, på et hvilket som helst sykehus, og du vil bli møtt med overarbeidede leger og utallige vakanser som ikke blir fylt. Vi trenger et legeløft i det offentlige, vi trenger en annen modell enn helseforetaksmodellen og vi trenger å utnytte den private kapasiteten som finnes i lang større grad. Her kan Høyre ta lederskap.

3. Tough on crime

Det er lett å le av Donald Trump når han harselerer med et Europa i forfall og kritiserer Europeiske land for å importere kriminalitet og lovløshet til landene. Men det er en kjensgjerning at kriminalitetsbildet i dag er langt mer utfordrende enn det var før. Og det krever en langt mer målrettet innsats og mer ressurser til bekjempelse av kriminalitet. Høyre må ikke la FrP alene få dominere denne debatten. Men gjennom god konservativ politikk vise vei for hvordan Norge fremover skal få en justissektor man kan stole på.

Det er ingen quick fix å få Høyre tilbake til gamle Høyder. Men jeg mener forslaget til ny partiledelse, samt å justere kursen i retning av et mer tradisjonelt, blått Høyre, er det som skal til for å vinne valgene i 27 og 29. Høyre må bli mer Høyre.

Read Entire Article