Høyre ut mot Støres renteløfte: – Svekker tilliten til norske politikere

Under valgkampen i fjor sommer kom statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) med lovnad om at prisveksten og renta skulle ned, blant annet i en artikkel i VG.

Men sju måneder senere ligger prisveksten fortsatt langt over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent.

For å få bukt med prisveksten som har skapt trøbbel i flere år, varsler sentralbanksjef Ida Wolden Bache at hun snart ser for seg å sette opp renta igjen.

Nå reagerer Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre på Støres renteløfte.

– Man bør unnlate å komme med valgløfter man ikke kan holde, fordi det svekker tilliten til politikere og institusjoner. Det er en litt unorsk måte å drive valgkamp på, sier Høyres nestleder, Ola Svenneby.

Han får støtte fra Frp-leder Sylvi Listhaug.

– Arbeiderpartiet førte velgerne bak lyset da de før valget lovet velgerne lavere rente, sier hun.

Også Venstre-leder Guri Melby er kritisk.

– Hvis Arbeiderpartiet ikke kunne holde løftet om lavere rente, burde de aldri ha gitt det, sier Melby.

Renta har stått stille

Like før Arbeiderpartiet vant valget igjen i fjor høst, satte sentralbanken ned renta fra 4,25 prosent til 4 prosent.

Siden Støre ble gjenvalgt som statsminister, har renta stått helt stille.

Sentralbanken signaliserte torsdag formiddag at renta trolig vil stige til mellom 4,25 og 4,5 prosent i løpet av året.

Men hvor mye har egentlig politikerne våre å si for renta?

Det er Norges Bank som uavhengig av politikerne bestemmer rentepolitikken.

Den økonomiske politikken som politikerne fører, har likevel betydning for hvor mye fart det er i norsk økonomi.

En såkalt ekspansiv finanspolitikk, der politikerne øker offentlige utgifter for å betale for velferdsgoder eller skattekutt, bidrar til økt press på renta.

Thomas von Brasch er forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB). Han forklarer at siden midten av 2024, har verdiskapningen i norsk økonomi tatt seg markant opp.

Ifølge prognosene vil norsk økonomi fortsette å vokse. SSB-forskeren sier det er ventet at veksten drives av realinntektsvekst for husholdningene og økt offentlig konsum og investeringer.

I tillegg trekker han frem krigen.

– Krigen i Midtøsten gir økte kostnader internasjonalt og høyere importpriser her hjemme. Sammen med høy lønnsvekst de siste årene, fører dette til at det vil ta tid før prisveksten kommer ned mot inflasjonsmålet på 2 prosent.

Politikernes pengebruk og rente

Det er kompliserte sammenhenger mellom politikernes pengebruk og renta.

Norges Bank er ikke bare opptatt av pengebruken her og nå, men også fremover.

– Hvor mange færre milliarder måtte staten brukt for at finanspolitikken skulle bidratt til rentekutt og ikke renteoppgang?

– Hvor lenge en eventuelt redusert pengebruk ventes å vare, er avgjørende for renteutviklingen. Oppfatter sentralbanken lavere offentlig pengebruk som midlertidig, vil en redusert bruk på 10 milliarder kroner knapt påvirke rentenivået. Men dersom den reduserte pengebruken anses som vedvarende, kan renten reduseres med rundt 0,5 prosentpoeng og forbli på det lavere nivået i mange år framover, svarer von Brasch.

Han utdyper at effekten på inflasjonen og renta også avhenger av hvordan pengene brukes.

– Kuttes utgiftene på offentlige ansatte, påvirker det inflasjon og rente mest. Men det er også mulig for staten å kutte 10 milliarder kroner uten at det påvirker renten nevneverdig, for eksempel hvis man kutter i bistand, sier han.

Høyre: – Ødelegger tillit

Det er med andre ord mange faktorer i økonomien som spiller inn når Norges Bank skal bestemme hva renta skal være.

Svenneby kaller det «sterkt kritikkverdig» at Støre har lovet nordmenn rentekutt som nå ikke ser ut til å komme i år.

– Jeg mener at Støre og Stoltenberg i verste fall har bidratt til å svekke tilliten til norsk politikk og norske politikere generelt. Det er sterkt kritikkverdig at politikere kommer med lovnader som man antageligvis vet man ikke kan holde. Det ødelegger tillit og forventningen man bør kunne ha til spesielt landets finansminister og statsminister, sier han.

Selv vil Høyre midlertidig kutte veibruksavgiften på bensin og diesel. Det har ført til stort pumpeprisdrama på Stortinget.

– Hva hvis det er med på å presse norsk økonomi og gjøre det enda vanskeligere for Norges Bank å sette ned renta på sikt?

– Det viktigste er jo hvilken pengebruk man har i det store og det hele. I våre alternative statsbudsjetter fører vi en annen økonomisk politikk enn regjeringen, svarer han.

NRK har forsøkt å komme i kontakt med Støre og Stoltenberg, som foreløpig ikke har besvart spørsmålene våre.