Høyre varsler omkamp om Norgespris hvis de vinner valget

– Folk har ikke skjønt hvor dårlig de kommer ut, sier Høyres energitalsperson Bård Ludvig Thorheim. Motstanden mot Norgespris på strøm øker.

Høyres Bård Ludvig Thorheim varsler at en ny Solberg-regjering ikke vil gjennomføre Norgespris på grunn av store svakheter i modellen. Foto: Annika Byrde / NTB

Selv om SV og Sp eventuelt skulle sikre Støre-regjeringen flertall, er det høyst usikkert om ordningen vil tre i kraft 1. oktober som regjeringen har foreslått. Både i Høyre og Frp er det nå sterk motstand. Begge partier har gruppemøter i dag som kan ende med at de vil stemme mot Norgespris.

På spørsmål om Høyre vil reversere et vedtak om Norgespris, svarer Bård Ludvig Thorheim:

– Vi kommer til å jobbe for vår løsning hvis vi vinner valget. Norgespris er en ordning vi stiller oss svært kritiske til.

– Mange og alvorlige svakheter

Han sier at svakhetene i modellen er så mange og alvorlige, at en kraftig justering blir «nødvendig uansett hvem som vinner valget». Ifølge Thorheim kommer «svært mange mennesker og næringslivet veldig dårlig ut».

Han viser til at regjeringen regner med at 60 prosent av husholdningene kommer til å tegne avtale om Norgspris.

Thorheim mener også resten vil merke bieffektene av ordningen.

– For de 40 prosent som ikke tegner avtale, kan strømprisen øke inntil 12 øre. I tillegg forventes nettleien å øke mellom 500–1000 kroner, sier han.

Ordningen vil koste opp mot 10 milliarder kroner hvert år. Men «en stor del av befolkningen og næringslivet får ikke glede av den».

– Det er en løsing som ikke er bra for privatøkonomien for mange, mener han.

Storforbrukerne tjener mest

De som har høyt strømforbruk vil tjene mest på fastprisen. For vanlige familier vil det ikke nødvendigvis lønne seg, mener Høyre.

– Hvis du tar feil, og prisen blir under 40 øre, må du betale inn til staten. Da sitter du der når prisen er null eller 15 øre og du er bundet for ett år, påpeker han.

Høyre-politikeren mener det er store svakheter ved løsningen, og at det er så lite effektiv bruk av offentlige midle.

– Det vil sette en stopper for energisparing og bruk av ved, varmepumper og solcellepanel. Og det er ikke sikkert at den er i tråd med EØS-avtalen heller, sier han.

Frp-leder Sylvi Listhaug signaliserte i VG nylig at partiet har endret syn på Norgespris. Onsdag er det høring om Norgespris i Stortinget.

– Usikkert hva som lønner seg

Energiminister Terje Aasland svarer at «det er ingenting som rent faglig tilsier at innføring av Norgespris vil være urovekkende, med tanke på hverken kraftbalanse, priser eller annet.»

Norgespris vil gi husholdninger et tilbud om strøm til en fast pris på 40 øre pr. kilowattime eksklusive merverdiavgift. Det vil i praksis si totalt 50 øre. Ordningen skal omfatte både husholdninger og fritidsboliger. Men det vil bli satt et tak på henholdsvis 4.000 og 1.000 kilowattimer pr. måned. Ordningen skal tre i kraft 1. oktober 2025.

Nivået på 40 øre er valgt på bakgrunn av de historiske prisene og forventninger til prisene fremover. Dagens strømstøtte (staten kompenserer 90 prosent av kraftprisen over 75 øre pr. kWh, men gjelder ikke hytter) fortsetter. Folk kan velge den ordningen som passer best for dem. Du kan for eksempel velge å ha Norgespris på hytta og strømstøtte hjemme.

Regjeringen skriver at «vi vet ikke i dag hva kraftprisen vil være fremover i tid, så det vil alltid være usikkerhet knyttet til hvilken ordning som vil lønne seg».

Høyres svar på Norgespris er Tryggpris. Strømselskapene skal tilby folk fastpris på strøm både på hus og hytter. Folk velger selv om de vil binde prisen på hele eller deler av strømforbruket. Strømstøtten skal videreføres som i dag. I tillegg vil Høyre innføre et folkeutbytte: I perioder med høye strømprisen og store overskudd for staten, vil Høyre betale tilbake noe av overskuddet til husholdningene. Høyre vil også gi en kompensasjon til bedrifter i områdene med de høyeste prisene.

Høyres Bård Ludvig Thorheim varsler at en ny Solberg-regjering ikke vil gjennomføre Norgespris på grunn av store svakheter i modellen. Foto: Annika Byrde / NTB