- Høyre vil øke kommunenes frie inntekter med fire milliarder i sitt alternative statsbudsjett.
- Påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide sier dette svarer til tilbakemeldinger fra partiets ordførere.
- Partiet foreslår å kutte i statsadministrasjon og næringssubsidier for å finansiere økningen.
- Høyre ønsker også å legge ned fylkeskommunen for å spare penger.
– Hovedbudskapet vårt er at vi skal gi kommunene frihet til å ta ansvar, sier Nikolai Astrup.
VG møter ham, Ine Eriksen Søreide og Henrik Asheim foran finansdepartementet. Dit slipper de ikke inn de neste tre årene, men likevel røper de nå en stor prioritering i sitt alternative budsjett.
De to herrene er partiets representanter i finanskomiteen på Stortinget, mens Søreide som kjent er den eneste kandidaten til å ta over som ny Høyre-leder etter at Erna Solberg har varslet sin avgang.
Nå skal de snart legge fram sitt alternative statsbudsjett og forteller i dette intervjuet om en av sine hovedprioriteringer.
Et alternativt statsbudsjett er – som navnet tilsier – et alternativ til statsbudsjettet som Ap-regjeringen har lagt fram, for å vise fram hvordan Høyre ville prioritert dersom det var de som styrte landet.
Trange kår i kommunene
Søreide forteller at dette er et svar på tilbakemeldingene partiet har fått fra Høyres 109 ordførere rundt omkring i landet.
– De sitter og kjenner hver dag på den veldig store utfordringen de har med å levere tjenester til innbyggerne. Rammene er for stramme og de frie inntektene er for små. De må forholde seg til altfor mye regler, som binder opp pengene. I tillegg opplever de store demografi-utfordringer som virkelig begynner å slå ut i kommunene nå, sier den påtroppende Høyre-lederen.
Med demografi menes sammensetning av befolkning. Demografiutfordring viser til at det blir stadig flere eldre som krever velferdstjenester fra kommunene – men samtidig blir det færre unge til å finansiere tjenestene.
Vil ha bort regler
Astrup forteller:
– Vårt hovedbudskap er at kommuneøkonomien er den dårligste den har vært på 40 år. Derfor foreslår vi å øke de frie inntektene til kommunene med fire milliarder i 2026.
En milliard er skikkelig masse penger, tusen millioner. Selv med begrensede regnekapasiteter klarer man da å regne seg fram til at fire milliarder er fire tusen millioner. Enda mer enn skikkelig masse penger.
De tre er samstemt om at kommunepolitikere har altfor mange regler å forholde seg til – som gjør at mulighetene til å prioritere politisk lokalt i realiteten blir svært begrenset.
– I dag er det sånn at Stortinget vet at det er masse gode intensjoner som i realiteten er en tvangstrøye for kommunene, sier Astrup videre.
Også Asheim stemmer i:
– Det er behov for å gjøre noe for kommunene. Det er de som leverer de viktigste tjenestene for folk i hverdagen deres, sier Asheim.
Hvor kommer pengene fra, da?
Det er jo spørsmålet man bør stille seg når noen plutselig lover deg fire milliarder kroner over bordet.
– Vi kutter i statsadministrasjonen, i byråkratiet. Og vi kutter i næringssubsidier, blant annet, sier Astrup.
– Innovasjon Norge?
– Ja, for eksempel.
– Legge ned?
– Nei, men vi mener Innovasjon Norge må reformeres, sier Astrup.
Høyre tvinges til løftebrudd lokalt
Tøffe tider i Kommune-Norge gjør at i for eksempel Lørenskog, hvor Høyre-ordfører Amine Mabel Andresen gikk til valg på ikke å innføre eiendomsskatt, likevel nå har sett seg nødt til å bryte valgløftet.
– Ja, hun innfører nå eiendomsskatt, selv om hun lovet ikke å gjøre det. Men som hun sier: da må hun legge ned alt som ikke Stortinget har lovpålagt henne å gjøre. Da er det ingen politikk igjen. Derfor må vi nå gi kommunene større handlingsrom, forteller Asheim.
– Mens Ap-regjeringen kan dra en milliard opp av hatten fordi de har snakket usant i valgkampen, har ikke lokalpolitikerne et oljefond de kan vende seg mot. Regjeringen viser ingen vilje selv til å moderere seg og effektivisere offentlig sektor, slik lokalpolitikerne nå gjør, sier han med en streng mine.
Men mer penger til kommunene er ikke en blankofullmakt til å dure på som før, skal vi tro Høyres neste leder.
– Kommune-Norge står foran tøffe omstillinger. For snart går utgiftene forbi inntektene. Det tar lang tid å gjøre en sånn omstilling, og det blir enda vanskeligere om ti år, om man ikke starter nå, sier Søreide.
Legge ned fylkeskommunen
Enda en av måtene Høyre vil spare penger, er nedleggelse av fylkeskommunen. Et forvaltningsorgan som har ansvaret for videregående skoler, en del veier og tannhelse.
– Vi kan ikke legge ned fylkeskommunen over natten. Men vi har startet arbeidet, også med å se på hvilke oppgaver som skal flyttes hvor når fylkeskommunen legges ned, sier Høyres Nikolai Astrup.

1 hour ago
1











English (US)