Humøret synker i takt med temperaturen

November kommer, og varmen erstattes av regn og sur vind. Desember kommer, lyset forsvinner – og energien gjør det samme.

Det er mørkt når jeg drar hjemmefra, og det er mørkt når jeg kommer hjem. Dagene føles tyngre. Øyelokkene nedsunkne, hodet tregere, kroppen skriker etter mer søvn. Humøret synker i takt med temperaturen.

Likevel skrus tempoet rundt oss opp – kanskje mer enn noen annen tid på året.

Kalenderen fylles med tidsfrister på jobb. Det vanlige skal gjennomføres, samtidig som året skal oppsummeres og neste års planer landes.

Parallelt fylles privatkalenderen. For desember rommer både kos og forventninger: lys i vinduene, pepperkaker og fellesskap. Vi skal bake, handle julegaver, pynte og forberede. Juleavslutninger på skole, i barnehage og på fritidsaktiviteter – alle med sine små tillegg: ta med noe, litt mat, en kake, underholdning, en pakke til pakkelek.

Det som i utgangspunktet er hyggelig, blir fort en kalender full av oppgaver og tidsfrister som peser meg i nakken. Tempoet må opp for at alt skal rekkes.

Og mens jeg stresser hjem fra jobb for å rekke juleavslutning nummer tre denne uka, blir jeg stående i bilkø. Stillestående. Plutselig får jeg tid til å kjenne etter. Jeg føler meg som en bjørn på vei i dvale.

Dyr tilpasser seg mørket og kulden. Noen går i dvale og sover mer, andre beveger seg mindre og lever på energilagrene sine. Mørket får kroppene deres til å senke tempoet, spare energi og konsentrere seg om det som er nødvendig for overlevelse. Søvn, hvile og ro.

Er vi mennesker så annerledes? Når hele naturen rundt oss ligger i ro, er det da vi skal løpe fortest? Eller har vi skapt oss rammer og rutiner som går fullstendig på tvers av naturens tempo?

I motsetning til mange dyr, har vi god tilgang på mat og varme. Men vi har lite tilgang på lys. Når planter ikke får nok lys om vinteren slutter de å vokse. De går i hvile for å overleve til våren. Hvis de presses til å vokse videre uten lys blir de svake og sårbare. Hos oss mennesker gir mindre dagslys lavere produksjon av serotonin og økt produksjon av melatonin. Energien reduseres naturlig, og vi trenger mer søvn. Kroppen ber om lavere tempo. Likevel presser vi oss gjennom desember med stappfullt program – i takt med forventningene, og helt i utakt med biologien.

Naturen vet når det er tid for vekst. Og når det er tid for hvile.

Kanskje er jeg ikke egentlig stresset eller vinterdeprimert. Kanskje er jeg bare en del av det vesle storsamfunnet som hadde glemt at det er vinter.

Åpen