Hun har tjent over 100 millioner. Nå nekter ett sykehus å betale henne mer.

Den private helseaktøren har hatt en «imponerende inntektsvekst», ifølge selskapet selv. Bak tallene ligger timepriser på over 4000 kroner, betalt av det offentlige helsevesenet.

Miriam Angell jobbet tidligere som overlege ved norske sykehus. De siste fire årene har hun gjennom sitt selskap Spesialistlege AS levert tjenester for flere hundre millioner kroner til det offentlige. Foto: Spesialistlege AS

I begynnelsen av mars i fjor mottok Nordlandssykehuset i Bodø en faktura på nesten 390.000 kroner fra det privateide firmaet Spesialistlege AS i Moss.

Selskapet har avtale om polikliniskpolikliniskUtredning eller behandling som utføres uten innleggelse. behandling av psykisk syke pasienter som sykehusene i Nord-Norge ikke har kapasitet til å behandle.

En stor del av fakturaen gjaldt behandlingen av én pasient i én måned – totalt 78 timer. Timepris: Ca. 4000 kroner.

Det var en av de siste fakturaene fra selskapet som sykehuset har betalt. Siden har Nordlandssykehuset stanset betaling av alle fakturaer fra selskapet.

Hittil utgjør de ubetalte fakturaene til sammen 34,6 millioner kroner. Parallelt har betalingskonflikten eskalert:

• Selskapet har svart med inkassovarsel.
• Partene kommuniserer gjennom to profilerte advokatfirmaer.
• Statsforvalteren har åpnet tilsyn i deler av saken.

Strid om beløp og timer

Konflikten dreier seg om både de faktiske beløpene som er fakturert, og om timetallet representerer et normalt behandlingsforløp.

– Vi mener det foreligger både overbehandling og overfakturering, sier assisterende direktør Beate Sørslett ved Nordlandssykehuset.

Før betalingene ble stanset, hadde sykehuset over seks år betalt ut over 176 millioner kroner til selskapet.

Daglig leder og eneeier i Spesialistlege AS, Miriam Angell, tar kraftig avstand fra uttalelsene til sykehusledelsen.

– Vi har hjulpet mange pasienter som Nordlandssykehuset ikke selv har vært i stand til å hjelpe. Tross manglende betaling fra Nordlandssykehuset fortsetter vi å hjelpe pasientene deres i dag, skriver Angell i en e-post til Aftenposten.

Stort marked i nord

På grunn av mange fristbrudd er det skapt et stort «marked» for private aktører i Nord-Norge, spesielt innen psykisk helsevern. Regionavisen Nordlys har satt søkelyset på dette i flere artikler.

Ifølge Miriam Angell har Spesialistlege AS behandlet nær 400 pasienter med psykiske lidelser som Nordlandssykehuset ikke har hatt kapasitet til å behandle.

Avtaler om behandling hos private gjøres av forvaltningsorganet Helfo. Regningen sendes derimot direkte til sykehusene.

I flere tilfeller er en pasient blitt fakturert for mer enn 30 behandlingstimer i løpet av én måned – uten at behandlingen er spesifisert nærmere.

Taushetsplikt hindrer innsyn

Nordlandssykehuset beskriver timetallet som «veldig spesielt» og «uvanlig» i et poliklinisk behandlingsløp.

– Omfanget fremstår ikke å være i tråd med normal praksis, mener sykehuset.

Sykehuset har flere ganger bedt om dokumentasjon på behandlingen. Dette har Spesialistlege AS avvist med henvisning til taushetsplikten.

Ifølge Helfo har hverken Helfo eller sykehusene hjemmel i avtalen til å få ut taushetsbelagte opplysninger for å kontrollere fakturaene.

Tjent tresifret millionbeløp

For Spesialistlege AS har virksomheten vært svært lønnsom. Selskapet har de siste årene hatt en gjennomsnittlig resultatmarginresultatmarginResultatmarginen viser hvor mye bedriften får igjen for hver omsatte krone. En høy margin betyr at en bedrift tjener mye penger per omsatte krone. på 41 prosent.

Siden starten i 2020 og frem til 2023 tok eneeieren Miriam Angell ut 86, 5 millioner kroner i utbytte.

• I samme periode har hun hatt en gjennomsnittlig årsinntekt på 7,4 millioner kroner.
• Ligningsformuen hennes har i løpet av fire år økt fra 0 til 75,6 millioner kroner.

– Både lønnsomhet og omsetning er oppnådd gjennom å levere tjenester i tråd med inngåtte avtaler, forklarer Angell.

I fjor forsøkte hun å selge selskapet. I salgsprospektet ble det spesielt fremhevet at selskapet kunne vise til følgende:

• Flere offentlig-til-private rammeavtaler som sikrer en jevn og attraktiv vekst av pasienter og inntektsstrømmer.
• En imponerende inntektsvekst de siste årene med inntekter på 217 millioner kroner de siste 12 måneder.

Pr. i dag er ikke selskapet solgt.

Varsler mulige endringer

Eksemplene fra Nord-Norge har skapt reaksjoner. SV ber om at kranene må skrus igjen for private aktører i helsevesenet.

– Dette er alvorlig og et klassisk eksempel på hvordan private aktører undergraver den offentlige helsetjenesten, mener SVs nestleder, Marian Hussein.

Helsedirektoratet arbeider nå med å forbedre ordningen.

– Fristbruddordningen vil fortsatt eksistere – pasienter skal ikke vente for lenge – men det er for pasientenes skyld, ikke for å gi store overskudd til kommersielle aktører, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Frps helsepolitiske talsperson, Bård Hoksrud, mener det aller viktigste er å unngå brudd på fristene.

– Dette skjer jo fordi sykehusene ikke klarer å levere, sier han.

– Vårt tilbud var det rimeligste

Spesialistlege AS’ eier, Miriam Angell, svarer følgende på hvorfor timeantallet kan bli høyt for enkelte pasienter:

– I flere saker er det etter lovverket påkrevd at våre behandlere gjør omfattende kartlegginger. Helt konkret kan dette bety at det vil føres timer på både direkte pasientkontakt og kontakt med foresatte, familie samt dialog med for eksempel lokal helsetjeneste og fastlege for å sikre tverrfaglige drøftinger og beslutninger.

– Det er reist kritikk mot at du har tatt ut betydelig utbytte fra et selskap som hovedsakelig har sine inntekter fra det offentlige. Hva er ditt svar til denne kritikken?

– Verdiskapingen har skjedd basert på avtaler med Helfo og er et resultat av at fristpasienter er henvist til oss. Avtalen var basert på at vårt tilbud var det beste og rimeligste.

Tromsø-sykehuset avventer

Også pasienter fra sykehuset i Tromsø (UNN) er blitt henvist til Spesialistlege AS. De har ikke stanset betalingen, og i fjor betalte sykehuset 166 millioner kroner til selskapet for behandling av fristbruddpasienter.

– UNN har kontakt med Nordlandssykehuset rundt problemstillingen og følger med i den prosessen de har startet, skriver konstituert økonomisjef Stig Bakken i en e-post til Aftenposten.