Hva blir den neste «trenden» i mental helse-feltet etter ADHD?

Psykiatrien beveger seg fra relasjonelle forklaringer mot en mer biologisk årsaksforklaring. ADHD kan være en del av den samme tendensen, skriver Jørgen Flor. Foto: Dan P. Neegaard

Vi må unnå en amerikanisering av norsk psykiatri.

ADHD er i ferd med å bli vår tids favorittforklaring. Hvorfor akkurat ADHD? Kunne det like gjerne vært en annen diagnose?

For ti år siden fryktet jeg og Allen Frances – psykiateren som ledet arbeidet med diagnosemanualen – en amerikanisering av norsk psykiatri. I dag er mange av mekanismene vi advarte mot, i full sving.

1. ADHD er en ekstern forklaring

ADHD «forklarer» vanskene utenfor personen selv, fordi det er «noe med hjernen». Dette kan oppleves avlastende både for den som strever og for omgivelsene. Mange som får ADHD-diagnose, har tidligere fått høre at de er vanskelige, lite strukturerte eller impulsive. Da blir ADHD en mindre stigmatiserende språkdrakt enn for eksempel personlighetsproblematikk. I tillegg «slipper du» tilbud om psykoterapi, som er både krevende og slitsomt.

I 2015 var vi bekymret for at psykiatrien gradvis beveget seg fra relasjonelle forklaringer mot en mer biologisk årsaksforklaring. ADHD kan være en del av den samme tendensen.

2. ADHD passer inn i en «quick fix»-kultur

Tilgangen på psykoterapi er mange steder begrenset. Medisiner er lettere tilgjengelig og enklere å tilby. Det kan gjøre ADHD til en diagnose som passer tjenestens struktur bedre enn andre typer vansker som komplekse traumer eller angst.

Aller best passer ADHD inn i et kommersielt tilbud. I likhet med Kaveh Rashidi er jeg bekymret for at private helsetilbydere foretrekker pasienter som er lettere å behandle. Utredningspakkene til 15.000, 20.000 eller 50.000 kroner er et vulgært eksempel på hvor langt dette kan gå uten offentlig regulering.

3. Gir «rettigheter» til tilpasning i skole og arbeid

I møte med skole og arbeidsliv kan en diagnose være nødvendig for å få rettigheter og tilrettelegging. Det betyr ikke at mennesker «skaffer seg» ADHD-diagnoser for å få fordeler, men når hjelp krever en diagnose, blir diagnosen også en måte å navigere i systemet på. Denne dynamikken er velkjent fra USA: en gradvis forskyvning der strukturelle behov i skole, helse og velferd påvirker hvordan diagnoser brukes, forstås og spres.

4. Diagnosekriterier som favner bredt

ADHD-kriteriene favner vansker som mange kjenner seg igjen i: konsentrasjonsproblemer, uro, vansker med å sortere inntrykk og utmattelse. I et samfunn med høyt tempo og krav vil flere oppleve slike symptomer. Større gjenkjennelighet er ikke det samme som overdiagnostisering, men det gjør diagnosen lett å anvende.

5. Sosiale medier

En faktor vi ikke forutså, var at den viktigste spredningen av diagnoser ville skje på sosiale medier. I dag er ikke reklameindustrien problemet, men enkeltpersoner som markedsfører og attpåtil lever av sine egne vansker. Slik vil forenklede ideer om hva en diagnose er, kunne spre seg i et forrykende tempo. De har samtidig få motstemmer – de færreste fagpersoner er på Tiktok for å fortelle ungdom at de ikke har ADHD.

Motvirke fortsatt amerikanisering

Mange som får ADHD-diagnosen, har reelle og betydelige vansker som fortjener god hjelp. Mitt poeng er ikke å trekke diagnosen i tvil, men å undersøke hvilke forhold i samtiden som kan ha gjort akkurat denne diagnosen så fremtredende. Når vi ser på utviklingen i lys av vår advarsel fra 2015, kan det være nyttig å spørre:

Er det selve lidelsen som har endret seg, eller er det rammene rundt den? Med de samme drivkreftene: Hva blir den neste «trenden» i mental helse-feltet?

Hvis vi vil unngå en videre amerikanisering, trenger vi et språk for strev som ikke starter i diagnoser. Vi trenger at tilrettelegging i skole og arbeid kan gis uten medisinsk kode. Og når diagnoser først brukes, må de skrives med blyant.

For ti år siden mente Allen Frances og jeg at utviklingen kunne snus med god kompetanse og solide rammer for fagfolk. Nå er jeg bekymret for at vi er i ferd med å betale prisen for et hjelpeapparat hvor bærebjelken fremdeles råtner.