Hva kan Statens vegvesen lære av folkene som jobber på Høgsfjordferga? Svært mye

DEBATT: Hva kan Statens vegvesen lære av folkene som jobber på Høgsfjordferga? Svært mye.

Ferjemannskapet og de som driver den er hel ved. Vi føler at vi kan stole på dem, skriver innsenderen. Foto: Tor Inge Jøssang

Jeg bor i ei lita bygd som heter Forsand. Her bor det ca. 500 mennesker. Det er jo ikke så mange. Men vi er alle mennesker likevel. Vi har alle de samme grunnleggende behovene som folk som bor på større steder. Vi trenger mat, klær, vann og trygghet.

En del av tryggheten er forutsigbarhet, at vi vet hva vi har å forholde oss til. For eksempel: Hvordan kommer vi oss ut av denne bygda når vi skal på jobb eller hvis vi må på legevakta eller rett og slett på konsert eller besøk? Og hvordan skal folk som jobber her, eller som skal på besøk til oss, eller som vil gå på tur eller har hytte her, komme seg hit?

Vi har få muligheter

For å komme til andre steder fra Forsand, er man ganske avhengig av å bruke bil. Det går nesten aldri buss, og hvis det går, korresponderer den ikke. Dette har jeg skrevet om før.

Man må kjøre bil. Enten kan man kjøre over ei bru og gjennom en tunnel mot Strand, videre til Stavanger og gjerne også til Sandnes. Da har man på en måte kjørt i ring og bitt seg sjøl i halen, for Forsand er faktisk en del av Sandnes.

Eller man kan ta ferja over Høgsfjorden. Da kommer man strake veien til Sandnes. Jeg tror jeg har mange med meg når jeg sier at jeg elsker ferja. Den er ganske dyr, for den er ikke subsidiert av det offentlige.

Hvorfor elsker jeg ferja da? Jo, fordi de som driver den og jobber der, er kjerringa mot strømmen. De driver ferja på trass. I tillegg er de blide og hyggelige, de arrangerer utstilling om bord på ferja, og de tar opp bommen hvis man kommer susende litt etter siste sekund.

Ferjemannskapet og de som driver den er hel ved. Vi føler at vi kan stole på dem. Dessuten er det veldig fint å ha en liten pause på veien. Ti minutter til å se på bølgene, snakke med kjente, flørte med billettøren, se på kunsten i salongen, eller kanskje spørre om de har en kaffe for du er så trøtt, og så kommer de springende med kaffe til deg.

Vi kan stole på ferja

Det beste med ferja er likevel at vi kan stole på den. Den går hver halvtime hele dagen. Nå på vinteren er rutene litt krøkkete, de har pause midt på dagen. Og siste ferja fra Lauvvik går klokka 18.15, siden det ikke lønner seg å gå på kvelden når ikke turistene er her. Vinterruta er litt vanskelig, men ikke verre at det står på ruta, og de holder seg til ruta. Og hvis det blir ruteendringer, eller hvis en av ferjene må repareres eller det er noe som skjer, så er ferjeselskapet de beste jeg vet til å med en gang sende melding OG skrive på Facebook at her er det noe på gang, beklager nå ble det sånn og sånn. Det setter jeg så innmari pris på!

Jeg trenger ikke å lure på om ferja går. Den går når den skal, ellers får jeg beskjed. Ferdig. Vi elsker ferja, vi kjenner ferja, vi stoler på ferja. Vi føler at ferjefolkene forstår hvor viktig ferja er for folk, de anerkjenner at ferja eksisterer for oss som bor her og for de som kommer hit, den skal tjene oss og den trenger tilliten vår. Det er et gjensidig forhold bygd på respekt og tillit. Vi har det bra sammen og forstår og heier på hverandre.

Har Høgsfjordferga noen som bare jobber med informasjon? Nei. Jeg tipper at noen har fått det ansvaret, men de prioriterer det alltid. De glemmer ikke å gi informasjon. De har skjønt at det er svært viktig at folk i bygda og andre som skal reise med ferja, vet at den er til å stole på og at det kommer rett informasjon hvis det skjer noe. Jeg vet ikke hvor optimalt dette fungerer for turister osv., men for oss som bor her, funker det som fjell. Vi vet hvor vi har ferja.

Er tunnelen åpen, eller ikke?

Statens vegvesen, som nå i nesten ett år har hatt det overordnede ansvaret for vesentlige utbedringer av Hølleslitunnellen, vår andre fluktvei ut av Forsand, har folk som jobber med informasjon. Det er en diger organisasjon som har drøssevis med informasjonsfolk, og de har et eget nettsted der man kan søke opp sin egen veistubb som man lurer på hvordan det går med. Det høres fint og flott ut, hva?

Hølleslitunnellen har, med visse variasjoner, vært stengt fra 20.00 til 06.00 siden februar.

Gjett om jeg har søkt opp Hølleslitunnellen en million ganger siden februar? Er tunnelen åpen eller er den stengt? Er det kolonnekjøring i kveld? Eller er det ikke det likevel? Er tunnelen åpen denne helga? Disse spørsmålene har faktisk plaget meg i mange timer hver måned dette året. Forholdene burde ligge til rette for å få vite svaret kjapt. Vi har alle disse informasjonsfolkene, vi har nettstedet 175.no der man sporenstreks kan få vite om det går an å kjøre gjennom tunnelen. Problemet er at det ikke er alltid den informasjonen man får når man går inn der, stemmer.

Enda en feil

Tunnelen har vist seg å være åpen når det ikke sto på nettsidene at den var åpen. Tunnelen har blitt annonsert stengt når den ikke skulle være stengt.

Og selv om dette kaoset fører til opprørte diskusjoner og frustrasjoner på Facebook og i lokalavisa, retter ikke Vegvesenet opp feilen engang, de tar seg ikke bryet før mange dager etterpå!

En gang sto det i avisa at det skulle være kolonnekjøring gjennom tunnelen om kvelden klokka halv ti hver ukedag. Supert! Men så viste det seg at de som jobbet i tunnelen, ikke visste om denne kolonnekjøringen, så da var det ikke sikkert at det ble likevel.

Etter hvert ble kolonnekjøringen etablert som en fast rutine. Men det ble mer tull. Plutselig sto det at tunnelen skulle være helt stengt i to uker. Jeg får åndenød av sånt.

Det fins en omkjøringsvei, altså. Men jeg vil gjerne vite om veien til Jørpeland tar 25 eller 45 minutter. Og jeg får hjerteinfarkt av den omkjøringsveien. Det viste seg at den ikke skulle være stengt, noen hadde gjort en feil. Igjen.

Sa noen unnskyld?

La noen seg flate og sa unnskyld? Måtte noen gå? Nei, det skjedde ingenting. Lokalavisa oppsøkte entreprenøren, som lo og sa at det bare var tull at den skulle være stengt. Haha, så gøy. Feilen ble igjen ikke rettet opp på nettsidene, det var nok ikke viktig nok.

For oss som bor eller jobber her, var det kjempeviktig. Jeg personlig fikk vondt i magen og panikk, jeg begynte å legge om på planene mine, jeg skulle reise med fly og lurte veldig på hvordan jeg skulle komme meg til flyplassen med stengt tunnel. Og jeg snakket med mange folk som var helt oppgitte og følte at Vegvesenet driter i oss.

Her en dag kom det en gladnyhet i avisa: Hølleslitunellen er åpen. Hurra, hurra, hurra!

Jeg hadde lenge planlagt å kjøre til Joker Lysefjorden og kjøpe en kake og en kaffe og feire denne store begivenheten. Vi er fri! Hurra!

Men også denne gleden tok Vegvesenet fra meg. For da sto det plutselig på 175.no at tunnelen skulle være stengt neste uke også.

Det ble ikke noen feiring. For usikkert. Jeg er fremdeles ikke sikker på om tunnelen er stengt eller åpen neste uke. Det er ikke ofte jeg banner, jeg er godt oppdratt og har dessuten jobbet som lærer i mange år. Men nå fikk jeg jammen lyst til å ta fram de verste styggordene.

Jeg ønsker å bli behandlet med respekt

Dette har jeg lært av denne saken:

• Jeg stoler ikke på Statens vegvesen.
• Statens vegvesen driter etter min mening i folk som skal til og fra Forsand.
• De som jobber med informasjon i Statens vegvesen gjør ikke jobben sin.
• Høgsfjordferga, med sine knappe ressurser, er tusen ganger bedre på informasjon enn Statens vegvesen.

Så, kjære informasjonsarbeidere i Statens vegvesen: Hvem jobber dere for? Hvem er veien til for? Vil dere ikke at vi skal ha tillit til dere? Forstår dere ikke hvor viktig det er å ha trygghet, forutsigbarhet og klarhet i hverdagen?

Hundre tusen poeng til Høgsfjordferga og like mange minuspoeng til Statens vegvesen.

Tunnelen ble riktig fin, det er ikke det, men slutt å behandle meg uten respekt. Gjør som mannskapet på ferja, behandle meg med respekt. Jeg fortjener det, og det gjør alle som bor her og som skal hit eller skal reise vekk herfra.