Hva om aborten skjer kun på grunn av kjønn?

Den nye abortloven mangler virkemidler for å møte de etiske utfordringene vi opplever i praksis, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB

Vet politikerne konsekvensene av den nye abortloven?

Fra 1. juni 2025 ble abortloven endret. Kvinner har nå rett til selvbestemt abort til og med uke 18. Dette omtales som et fremskritt for kvinners selvbestemmelse. Men for oss som arbeider med gravide kvinner og fosterdiagnostikk, fremstår virkeligheten mer sammensatt – og lovgiverne ser ikke ut til å ha tatt innover seg hele bildet.

Abortloven sier at en kvinne har rett til å få utført abort innen utgangen av den 18. svangerskapsuken, og at beslutningen tas av kvinnen selv. Dette virker enkelt og klart. Men hva når beslutningen ikke tas fritt?

Partner kan ha sterke meninger

Vi som jobber med ultralyd for gravide, møter daglig mange kvinner og deres partnere. De fleste kommer spente og forventningsfulle til timen, glade for å se fosteret på skjermen. Men vi møter også sårbare kvinner. Noen er preget av uro og engstelse, andre er fanget i vanskelige relasjoner. For dem er selvbestemmelsen ofte illusorisk. Partner eller familie kan ha sterke meninger om fosterets kjønn eller om hvorvidt svangerskapet skal fortsette.

Kjønn kan fastslås med høy grad av sikkerhet allerede i uke 14/15. Dermed kan det oppstå et alvorlig etisk dilemma: Hva om aborten skjer kun på grunn av kjønn?

Tillate at kjønn oppgis før uke 18?

Kjønnsseleksjon strider mot grunnprinsippene i norsk helseetikk og i menneskerettighetene. Likevel åpner dagens lov for dette så lenge inngrepet skjer før uke 18. Det finnes heller ingen klare begrensninger for når og hvordan opplysninger om kjønn kan gis.

I dag finnes private aktører som tilbyr tidlig ultralyd og kjønnsbestemmelse før uke 18 uten medisinsk indikasjon. I praksis betyr dette at informasjonen kan brukes til å velge bort et barn av «feil» kjønn innenfor lovens rammer.

Bør vi tillate at kjønn oppgis før uke 18? Kanskje burde vi vurdere å begrense å opplyse tidlig om kjønn. Ikke for å undergrave kvinners rettigheter, men for å hindre misbruk og forebygge at selektiv abort på grunnlag av kjønn blir normalisert.

Etiske utfordringer

Vi som arbeider i dette feltet – jordmødre, barnepleiere, sykepleiere og leger – er først og fremst mennesker. Selv om vi forholder oss til loven, er det krevende å se et friskt foster på skjermen, høre «nei, jeg vil heller ha en gutt/jente, så jeg velger abort» og deretter bistå kvinnen gjennom prosessen.

Lovgiverne må ta ansvar for helheten i det de har vedtatt. Den nye abortloven mangler virkemidler for å møte de etiske utfordringene vi opplever i praksis. Selvbestemmelse forutsetter frihet. Når press, kontroll eller kulturelle preferanser får styre, undergraves denne friheten, og de mest sårbare kvinnene står igjen alene.

Vi trenger en ærligere og mer nyansert debatt. Ikke for å begrense kvinner, men for å beskytte dem og deres ufødte barn.

Aftenposten kjenner innleggsforfatterens identitet.