Hva var det SV og MDG trodde?

2 hours ago 1

Det er ikke bare naivt. Det er uansvarlig.

De to småpartiene kan være i ferd med å kaste Norge ut i en regjeringskrise. Det er det siste landet trenger akkurat nå.

Det er oljepolitikken og Oljefondet det står og vipper på. MDG vil ha noe som signaliserer en slutt på oljealderen på et tidspunkt. Mens SV vil ha innstramminger i Oljefondets investeringer knyttet til Israel.

Begge deler er umulig for Ap å fire på. Det visste både MDG og SV da forhandlingene begynte. Ja, før det. Gjennom valgkampen ble dette tydelig.

Kolliderer

Ap vil aldri gå inn på å gjøre noe som kan svekke oljenæringen. Eller som fører til at det er politikerne som avgjør hvor det norske oljefondet skal investere.

En slik politisk styring av Oljefondet kan sette hele fondet i fare. Stormakter kan se fondet vårt som et utenrikspolitisk verktøy, og legge press på Norge i ulike sammenhenger.

MDGs ønske om å bremse oljeutvinningen kolliderer både med Ap og Senterpartiets politikk, og med et bredt flertall på Stortinget.

Statsminister Jonas Gahr Støre er i en skikkelig knipe. Hvordan skal han få flertall for budsjettet sitt? Foto: Gisle Oddstad / VG

Mange peker på at SV har fått den type seire før, i tidligere budsjettforhandlinger med den daværende Ap/Sp-regjeringen. Vel. Da så både Norge og verden annerledes ut. Oljenæringen hadde mer enn nok å drive med, en altfor raus oljepakke hadde sørget for det.

Langt fra våre verdier

Og om det ikke var tydelig den gangen, så ser alle nå at norsk olje og gass også handler om sikkerhetspolitikk. Om Europas sikkerhet i møte med et farlig Russland. Og oljeprodusenter i andre deler av verden som ofte står langt fra våre verdier.

Ønsker vi virkelig at verden skal bli enda mer avhengig av å få dekket sine energibehov av autoritære stater som Saudi-Arabia og Russland?

For selv om verden får stadig mer grønn energi, vet vi at det vil være behov for olje og gass i enda mange tiår. Det grønne skiftet må skje parallelt. Hverken det grønne skiftet eller verden for øvrig er tjent med en global energikrise.

Rødt får æren

En av MDGs viktige saker i valgkampen var nei til utvinning av sjeldne mineraler på havbunnen. Det har de fått fullt gjennomslag for i budsjettforhandlingene. For de neste fire årene, noe som trolig innebærer et nei for godt. Eller i hvert fall for lang tid fremover.

En annen valgkampsak for MDG var et nasjonalt månedskort. Det har kommet på plass en plan for dette i forhandlingene - en start for noe som kan bli noe mer. Og - oljeselskapene får en økt CO2-avgift som øker kostnadene ved å produsere olje og gass.

SV, på sin side, har også fått gjennomslag for mye, ofte sammen med Rødt. Åpning for en tannhelsereform, økt bemanning i barnehagene, og en milliardpakke til kollektivtrafikken. For å nevne noe.

Nå kan Rødt ta æren for alt dette - alene. For SV brøt jo forhandlingene i helgen.

Sp på vippen

Ap kan heller ikke glemme Senterpartiet i alt dette. Sp er et sentrumsparti, og det ligger på vippen i Stortinget. Det betyr at Sp sitter med nøkkelen til flertall i saker som skaper splid blant de fem partiene på rødgrønn side.

Derfor må også Sp få gode gjennomslag i budsjettet. Sp har fått det - men også gitt mye. Blant annet når det gjelder utvinning av mineraler på havbunnen, og økt CO2-avgift på sokkelen.

Dagens storting er det mest kompliserte og sammensatte i moderne norsk politisk historie. Statsminister Jonas Gahr Støre burde åpenbart ha gjort mer forarbeid for å bygge en felles virkelighetsforståelse mellom de fem partiene på hans side av streken. Bygget mer tillit, og mer forståelse for hverandres partikultur og særegenheter.

Samarbeidsavtale umulig

Men det spørs om det hadde hjulpet. De fire partiene som står bak Støre som statsminister, spriker i alle retninger. Det er et hav av avstand mellom MDG på den ene siden, og Senterpartiet på den andre.

Mer samforståelse dem i mellom hadde selvsagt vært en fordel. Men en samarbeidsavtale, eller en felles plattform av noe slag - det er umulig å se for seg.

Ap står nå overfor et usedvanlig krevende valg. Skal de gi SV og MDG mer av det de ønsker seg, og dermed skape en ny praksis som vil forfølge dem gjennom hele denne stortingsperioden? Nemlig at partier kan bryte forhandlinger, sette regjeringens liv i fare, for deretter å bli belønnet?

Eller skal regjeringen stille kabinettspørsmål, og dermed kanskje tvinge de to partiene på plass? Det kan fungere, med mindre MDG bryter det valgløftet som trolig løftet dem over sperregrensen: Å sikre Jonas Gahr Støre som statsminister.