Hver dag drepes to barn på Gazastripen. Hva skjedde med våpenhvilen?

Eksperter advarer om at Gaza kan forbli delt i en østlig og vestlig del i lang tid fremover.

Et såret barn får behandling på Nasser-sykehuset i Khan Younis på Gazastripen 19. november. Tre palestinere ble drept og flere ble skadet i israelske angrep. Foto: Abdallah F.s. Alattar, Andalou/NTB

Våpenhvilen som trådte i kraft 10. oktober, skulle gi Gaza et pusterom. Men tallene viser det motsatte.

67 barn har mistet livet siden kampene stanset, ifølge UNICEF. Totalt er 342 mennesker drept i denne perioden.

I leirene mangler familier mat, rent vann og medisiner. Store deler av Gaza ligger i ruiner.

Samtidig intensiverer Israel sine angrep i Gaza, i Libanon og på Vestbredden.

Hvor realistisk er egentlig håpet om fred?

I praksis fortsetter krigen

– Krigen har ikke sluttet, den er fortsatt i gang. Det er også en kamp om mat, vann, telt og klær.

Slik beskriver Sayed hverdagen sin fra Nord-Gaza.

Han karakteriserer situasjonen som ekstremt vanskelig. Lite har endret seg. Bombing forekommer jevnlig, enten «hver dag eller annenhver dag», sier han til Aftenposten.

Professor Kobi Michael ved Institute for National Security Studies (INSS) i Tel Aviv mener våpenhvilen knapt kan regnes som en våpenhvile:

Han mener situasjonen nå bare er roligere «i forhold til den intensive krigen før 10. oktober».

Sover rett på den våte bakken

Med vinteren på vei står over én million mennesker på Gaza i fare for å bli rammet av ekstremvær og sykdommer. Samtidig svekker israelske restriksjoner den humanitære innsatsen.

Våpenhvileavtalen fastsatte at 600 lastebiler med nødhjelp skulle slippe inn i Gaza daglig. Ifølge Al Jazeera får kun rundt 150 lastebiler krysse grensen hver dag.

Barn på Gazastripen sover nå rett på den våte bakken, uten ordentlig ly. Teltene deres ble oversvømt av kloakkvann i kraftig regn, melder hjelpeorganisasjonen Redd Barna.

Livet på Gaza er fortsatt svært vanskelig, selv om situasjonen er litt bedre, sier kirurgen Mahmoud Matar ved Nasser-sykehuset i Khan Younis til Aftenposten.

Han forteller at de fremdeles har pasienter liggende i gangene, «færre enn før, men fortsatt altfor mange».

Det som finnes av mat, er svært dyrt. I tillegg er gass til matlaging nesten umulig å få tak i.

På sykehuset er situasjonen kritisk. Ifølge Matar kan de ikke utføre større operasjoner på grunn av manglende fasiliteter. Mange av skadene er svært kompliserte. Han anslår at rundt 3500 pasienter venter på ortopedisk behandling. Behovet i andre avdelinger er enda større.

– Vi trenger egentlig et helt nytt sykehus, sier legen Matar.

Hamas gjenoppretter kontrollen

Israelske styrker kontrollerer fortsatt mer enn halvparten av Gazastripen. Det området bak den såkalte «gule linjen» er der Israels tilstedeværelse er mest omfattende.

Våpenhvilen har gitt Hamas mulighet til å gjenopprette kontrollen i de områdene av Gaza de fremdeles styrer. Krigere patruljerer gatene i uniform med synlige våpen.

De har også henrettet rivaler og angivelige kollaboratører i fullt dagslys.

I deler av Gaza der Hamas' kontroll er svekket, har flere nye væpnede grupper dukket opp. Noen av disse militsene er støttet av Israel, ifølge en oversikt fra European Council of Foreign Affairs.

Disse militsene har allerede opprettet egne kontrollpunkter og forsøkt å fylle maktvakuumet. De fleste opererer i områder som er kontrollert av Israel og hvor israelske styrker er til stede.

– De nye militsene er bitte små og ville aldri overlevd uten israelsk beskyttelse. Derfor opererer de bak den gule linjen, sier Erik Skare til Aftenposten. Han er Midtøsten-ekspert og seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Fredsplanen møter motstand i begge leirer

Ifølge Trumps fredsplan skal Hamas og alle andre militser demilitariseres fullstendig. En internasjonal stabiliseringsstyrke skal sikre denne demilitariseringen. Deretter skal israelske styrker trekkes gradvis ut av de israelskkontrollerte områdene på Gaza.

Foreløpig er bare den første fasen av fredsplanen delvis gjennomført. Den handler om våpenhvile og utlevering av både levende og døde gisler og palestinske fanger.

Både Skare og Michael tviler på at planens neste fase er realistisk.

– Hamas har vært helt tydelige på at det ikke blir noen avvæpning før «Palestina er frigjort», sier Skare.

Samtidig pågår diplomatiske samtaler i Kairo. En Hamas-delegasjon, ledet av Hamas-lederen Khalil al-Hayya, er i Egypt for å diskutere neste fase av våpenhvilen.

Hazem Qassem, talsperson for Hamas i Gaza, hevder at veien videre er komplisert. Han sier at gruppen har gjort det klart at israelske brudd på våpenhvilen svekker avtalen.

Både Hamas og Israel anklager hverandre for å ha brutt våpenhvilen.

Hamas har sagt flere ganger at de har planer om å opprettholde sikkerhetskontroll i Gaza og vil ikke forplikte seg til avvæpning.

De har gjort det klart at de ikke støtter utplasseringen av en internasjonal styrke i Gaza.

– Det kan bli svært eksplosivt hvis både Israel, Hamas, en internasjonal styrke og en palestinsk sikkerhetsstyrke opererer samtidig inne i Gaza, sier Skare.

Frykt for et delt Gaza

– Ingen land vil sende soldater så lenge Hamas ikke er avvæpnet, sier Michael.

I så fall kan Gaza bli stående delt, mener han.

– Vi kan ende opp med et østlig og et vestlig Gaza i lang tid.

– Det er en åpenbar fare for at delingen av Gaza blir langvarig. Det som skal være midlertidig i Midtøsten, har en tendens til å bli permanent, mener Skare.

Han advarer om at Gaza kan ende opp som et mindre, innestengt område kontrollert av Hamas eller andre militsgrupper. Samtidig vil Israel kontrollere områdene rundt og gå inn med militære styrker med ujevne mellomrom.

Hamas frykter også «libanonisering» av Gaza, altså en situasjon lik den i Sør-Libanon. IDF har fortsatt å bombe Hizbollah-mål. De har også drept flere ledere i bevegelsen, selv etter at våpenhvilen trådte i kraft der i november i fjor.

Israel gjennomførte søndag et målrettet flyangrep i Dahiyeh i Beirut. Angrepet drepte Ali Tabatabai, som var Hizbollahs øverste militære leder. I det siste hadde han ledet Hizbollahs militære oppbygging.

Ifølge FNs menneskerettskontor er minst 127 sivile også drept i israelske angrep i Libanon siden våpenhvilen.

Professor Michael tror også nye kamphandlinger i Gaza er sannsynlige.

– Det mest sannsynlige er en gjenopptagelse av den militære kampanjen mot Hamas.

Palestinere går gjennom ruinene av ødelagte bygninger nord for Gaza by. Foto: Jehad Alshrafi / AP / NTB