Hverdagen har truffet Ap

I forrige stortingsperiode måtte Ap ha støtte fra Sp og SV for å få flertall. Og mesteparten av perioden var Sp en del av regjeringen.

I sist valgkamp var det et viktig poeng for Ap å si at de ville regjere alene etter valget. Det fikk de velgernes tilslutning til. Men til gjengjeld trenger de nå støtte fra både Rødt, SV, MDG og Sp, eller andre partier som kan gi tilsvarende utteling mandatmessig.

Derfor kalles dagens Storting i enkelte sammenhenger for tidens vanskeligste. Det har Ap-regjeringen for alvor begynt å kjenne på.

I en rekke saker i det siste har andre partier gått sammen og dannet flertall mot regjeringen. I forrige uke vedtok flertallet at alle skoler skal tilby elevene skolegudstjenester før jul. Omtrent samtidig avskaffet flertallet et klimamål for 2030. Og kort tid før det påla et flertall regjeringen å bytte ut det nåværende systemet for droneovervåking på norske flyplasser.

For å nevne noen saker.

Aftenposten skrev tidligere denne uken at det er frustrasjon i flere departementer over alle disse nederlagene i Stortinget. Det er til å forstå. En regjerings verste frykt er å bli herjet med i Stortinget, såkalt stortingsregjereri. Den utøvende makt vil alltid i slike situasjoner frykte for helheten, når den lovgivende makt danner ulike flertall i ulike saker.

Samtidig var dette en situasjon Ap gikk inn i med åpne øyne. Ikke bare var det viktig for Jonas Gahr Støre og Co å gå til valg på en ettpartiregjering. Etter valget avviste Ap også forslag fra noen av samarbeidspartiene om en samarbeidsavtale mellom dem selv og regjeringen. For Støre var det åpenbart viktig å kunne stå fritt til å danne flertall også med andre partier i Stortinget.

Det siste har Ap gjort, blant annet i oljepolitikken. Men nedsiden av denne fleksibiliteten for Ap er at de andre partiene også kan nye godt av den – ved å danne flertall mot regjeringen.

I et intervju med Aftenposten sier parlamentarisk leder Tonje Brenna at «Det viktigste for Ap er at vi får forhandlet budsjett».

Det er riktig. Men hvert nederlag i andre saker gjør vondt. Og summen av dem er smertefull.