Hvor er de stygge kjerringene?

Det er en synlig overvekt av unge, vevre, billedskjønne og modelltynne kvinnelige skuespillere.

Det er ikke så lett å spotte de unormalt høye, de brede, gamle, skremmende og de utradisjonelle damene på norsk TV og film.

Der virker det som det er en anelse mer variasjon blant menn, du gitt.

Er det rom for de «store og stygge» damene i denne bransjen, eller er man nødt til å være pen for å få jobb?

Man kan mene så mangt om filmen «Affeksjonsverdi». Men de har ikke akkurat castet noen stygge kvinner til rollene. «Verdens verste menneske» er jo et av verdens vakreste mennesker, Renate Reinsve.

De siste fire årene har også Folketeateret, Rogaland og nå Trøndelag Teater satt opp familiemusikalen Matilda, alle med menn i rollen som frøken Trunchbull.

Og jeg tar meg selv i å spørre: Hvorfor i alle dager gjør de det?

Er det på grunn av gamle gufs fra teaterets historie der kvinnen ikke fikk lov til å stå på scenen og kvinneroller kun ble spilt av menn?

Eller er det noen britiske klausuler i opphavsrettighetene til musikalen som gjør at de må caste en mann?

Et kjapt Google-søk viser meg at Roald Dahls legendariske karakter frøken Trunchbull tradisjonelt har blitt spilt av menn, med noen unntak. Ikke minst Emma Thompsons utmerkede tolkning i Netflix sin musikalversjon.

Det argumenteres for at frøken Trunchbull skal være fysisk stor og skremmende, akkurat som hun er beskrevet i boka. Jeg ser den, men likevel tenker jeg at man nettopp på dagens teater får til utrolig mye skremmende med kostyme og sminke, lyd og lyssetting.

Og at noen oppleves skumle på scenen har jo likeså mye med vedkommendes skuespillerferdigheter å gjøre som fysisk størrelse.

Det jeg er bombesikker på, er at det kribler i fingrene til damer i teater og musikal-bransjen som hadde elsket å få jobben som frøken Trunchbull.

Musikalartistene må allerede kjempe med nebb og klør om rollene til alskens kjendiser. Men her blir de snytt for muligheten til å spille ufyselig, stygg, ondskapsfull og rasende morsom.

Som for eksempel Anne Krigsvoll, da hun spilte den gamle surpompen og grinebiteren Scrooge på Nationaltheatret.

Skal ikke flere kvinner få sjansen til dette når muligheten faktisk dukker opp?

Når vi vet at det er færre kvinneroller enn mannsroller i TV, film og teater, så har vi vel strengt tatt ikke råd i 2026 til å gi kvinneroller til menn lenger.

Da burde jo kvinner fått muligheten til å spille Kaptein Sabeltann. Den mannen har så mange lag sminke, lange strømper og falskt hår at den simpelthen ber om å bli spilt av en kvinne. Men kommer det til å skje? Neppe med det første.

Dette handler ikke om at Robert Stoltenberg og de andre gutta ikke gjør en god jobb som frøken Trunchbull, jeg tenker mer på at teatrene faktisk fjerner mulighetene til at tre damer kunne gjort en skikkelig god jobb!

At «det er tradisjon for at denne rollen spilles av en mann» syns jeg er for tynt argument. Bare fordi noe alltid har vært sånn, behøver det absolutt ikke å fortsette sånn.

For dette gjelder ikke bare Matilda. Jeg så Doktor Proktors prompepulver på Nye Hjorten Teater og tenkte, Hvorfor spilles Fru Strobe av en mann? Tenker de at det er mer gøy for barna om lærerinnen spilles av en mann?

Jeg har kanskje flertallet mot meg, men jeg syns nemlig ikke det er så morsomt med menn som kler seg ut som kvinner, jeg.

Det var ikke så gøy i 1996 når guttene danset til Svanesjøen i strutteskjørt og jeg syns fortsatt ikke det er så gøy at Robert Stoltenberg, Kevin Vågenes og Herman Flesvig skal parodiere kvinner i TV-serie etter TV-serie.

Særlig når vi vet at ei dame som skuespiller og komiker Mathea Stensæth Josefsen hadde gjort en mye gøyere og mer interessant kvinnekarakter.

Tenker fortsatt TV-bransjen og store norske teater at en mann i kvinneklær er et sikkert stikk for å oppnå latter? Jeg synes det er gammeldags og kleint.

Min frustrasjon handler ikke bare om skjevbalansen mellom synlige menn og synlige kvinner på de fleste kulturarenaer. Dette er en velkjent utfordring innen TV, film, popmusikk, teater og humor der vi fortsatt har et godt stykke å gå.

Det handler i bunn og grunn om at jeg vil at mine egne jenter skal få gå på teater og se skumle damer, slemme kvinner, hensynsløse kjerringer og ikke bare mannlige parodier på det.

At de skal få se og oppleve at kvinner kan være alt dette og ikke bare må være pene nikkedukker, snille jenter og flinke piker. De fortjener å se mangfold i utseende og væremåte hos kvinner.

Og at det er helt normalt å være ei schtøgg kjerring.

Kristin Nordvoll Mork er tilknyttet NRK som tilkallingsvikar.