Hvordan kan det ha seg at plagget som har overlevd så lenge, plutselig gikk av moten?

Sangeren Dua Lipa møtte i 2023 opp på den røde løperen i den samme Chanel-kjolen som modell Claudia Schiffer brukte i 1992. Men én viktig detalj manglet. Foto: Evan Agostini/AP, NTB og Michel Arnaud/Corbis via Getty Images

Den eneste hatten som ikke blir oppfattet som et statementplagg, er strippet for skjønnhet og kreativitet.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Årets Met-galla nærmer seg med stormskritt. I forbindelse med den begynte jeg å tenke på fjorårets galla, da Dua Lipa møtte opp i Karl Lagerfelds klassiske Chanel-kjole. Den samme kjolen som supermodellen Claudia Schiffer hadde på i 1992. Men det var en liten – eller kanskje enorm – forskjell: Den tilhørende hatten var skrotet.

Fra å ha vært den dominerende delen av en garderobe gjennom flere hundre år, har hatten mistet sin plass som et uunnværlig element når man forlater hjemmet.

Motehistoriker Ragnhild Brochmann skrev nylig i en artikkel i A-magasinet om hvorfor man føler seg fin og fri med hatten man kjøpte på utenlandsferie, men får et anspent forhold til den når man kommer hjem. Åpenbaringen og konklusjonen er åpenbar: Vi har entret en hatteløs æra.

Mer enn et hodeplagg

Gjennom tidene har det florert av vakre designhatter med forskjellige uttrykk, noen så vakre at det er nærliggende å kalle dem kunstverk.

Den delvise avviklingen av hatten er ganske spesiell, for hatten har vært mer enn et nyttig hodeplagg. Den har vært en gjenstand for å uttrykke hva vi føler, og hvordan vi anerkjenner hverandre.

Hatten har vært et symbol for å få respekt, men også for å vise respekt ved å ta den av.

Og med motsatt fortegn: Om noen før i tiden ville yppe til bråk, så vippet man gjerne hatten av vedkommende. Mer skulle ikke til for å få i gang en slåsskamp.

Det har derfor også ligget selvrespekt i det å ta vare på sin hatt. Den er et plagg som har vist og gjenspeilet identitet, sosial status, kjønn og sinnsstemning. Det har den gjort over flere århundrer.

Hvordan kan det ha seg at plagget som har overlevd tidens tann helt frem til våre dager, plutselig gikk av moten?

Hatten gjennom tidene

Vi ikke vet akkurat hvor gammel hatten er, men arkeologiske funn utelukker ikke at hatten ble introdusert tidlig i mennesket historie, av hensyn til vind og vær.

Fra Romerrikets tid har man derimot mer detaljerte beskrivelse av hatter, hodeplagg og tradisjoner knyttet til dem. Vi vet at hatten symboliserte status, yrke og rolle i samfunnet.

Ikonisk er for eksempel «corona triumphalis», som ble brukt av både grekerne og romerne, og var laget av en laurbærkrans. Laurbærtreet var hellig, og bladene symboliserte visdom og seier. Feltherrer ville pryde seg med slike under en triumf når de hadde vunnet over «barbarene» og marsjerte inn i byen som helter.

Gleden over fine hatter og ornamenter over håret fortsatte å marsjere inn i middelalderen. Dette ble blant annet foreviget av den engelske poeten Geoffrey Chaucer i «Legend of Fair Women» (1384), hvor han beskriver kvinner med gull i håret.

Renessansen var heller ikke tiden for moderat hattemote, tvert imot. Fyrstinnen Lucrezia Borgia (f. 1480-d. 1519), som var kjent som hjertet i senteret for det kunstneriske og kulturelle livet i Ferrara, skal ha eid en hatt laget av svart sateng, dekorert med gulløv og -blomster, og med en hem som skulle sett ut som flammende rent gull, sammen med et perlekjede som sto i stil.

Frem til og med det 19.- og 20. århundre fortsatte hatter å være et viktig element i moteverdenen. For fine damer var store, elegante hatter med slør og blomster en uunnværlig del av antrekket.

Og selv om moten i løpet av det 20. århundre dro mot et mer minimalistisk look, var hatten fortsatt aktuell.

Vi har jo ikke helt sluttet å bruke hatter. Den mest nærliggende å trekke frem er baseballhatten eller capsen, som ble lansert i 1860. Den kan gi assosiasjoner til den klassiske arbeiderskyggeluen. De moderne capsene ser mer eller mindre helt like ut og er like kjedelige alle sammen. Fasongen er i store trekk lik, men man får dem i ulike farger og med ulike emblemer.

De moderne capsene ser mer eller mindre helt like ut og er like kjedelige alle sammen, mener debattanten. Foto: Kin Cheung, AP/NTB

Skroting av hatten som en klassekamp?

På et eller annet tidspunkt falt hatten av både pidestallen og hodet. Noen mener at hattens dramatiske exit skjedde nærmest over natten en gang på 1960-tallet.

At dette var for å signalisere utjevning av klasseforskjellene i samfunnet, er ikke utenkelig. Man ønsket kanskje å signalisere likhet eller reflektere en mindre formell og autoritær samfunnsstruktur, som 60-tallets unge gjorde opprør mot, blant annet ved å la håret gro og kaste vrak på duskeluen.

Kanskje kan hattens tapte status forklares som en del av klassekampen. Men da vil jeg trekke frem hvordan dagens tilsynelatende nøytrale utseende på capser skjuler de samme egenskapene som fremmer ulikhet: nemlig gjennom emblemet sitt.

Vi viser hvem vi ønsker å være og assosieres med gjennom merkevarene bak logoene. Det kan være logoen til favorittfotballaget ditt, bydelen du er fra, politisk tilhørighet – eller polomannen fra Ralph Lauren, hvis du føler for å fortelle at du har litt ekstra penger.

Hattemakerne er for lengst erstattet av fabrikker som masseproduserer unødvendig mange eksemplarer av denne luen med en parasoll foran. Andre simple hatter som også lever i beste velgående, som alpeluen og sikspensen, er for de spesielt interesserte.

Jeg hater ikke capser, men jeg hater at den er blitt den eneste hatten man kan gå med uten at det blir oppfattet som et statementplagg.

Vi har altså klart å strippe hatten for skjønnhet og kreativitet, men de av dens egenskaper som kommuniserer det som skiller oss fra hverandre, som penger eller bosted, består i form av merkelappene vi bokstavelig talt klistrer i pannen.

Jeg skulle ønske vi omga oss med objekter som viser at vi er individer som lever liv som ikke passer inn i én formel for å uttrykke seg.

Og caps kler virkelig ikke alle!