Hvordan kan vi skape ekte leselyst blant barn og unge?

Regjeringen har satt ned en lesekommisjon som skal «bidra til å løfte barn og unges leseferdigheter og leselyst», kan vi lese på regjeringen.no 5. februar 2026.

Kommisjonen er full av gode folk, og den har fått en meget dyktig leder i UiOs Marte Blikstad-Balas. Det er imidlertid flere instanser som burde vært representert. Blant annet folkebibliotekene og – ikke minst – barnehagene, en sektor som faktisk er full av leselystne barn.

Ifølge kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun «skal kommisjonen gi kunnskapsbaserte råd om hva som gir god leseopplæring, og om hvordan barnehager og skoler kan jobbe strategisk og systematisk med lesing».

Målet er leselyst, motiverte lesere og bedre leseferdigheter. Det er vel og bra. Men kan man risikere å komme litt skjevt ut når holdningen er at man skal «jobbe strategisk og systematisk»? Er det veien til leselyst?

Jeg har arbeidet med barnelitteratur og litteraturformidling i mer enn tretti år, først og fremst rettet mot barnehage, men også mot skole.

Min erfaring er at barn i barnehagealder stort sett elsker å lese. En artikkel fra 2025 viser til og med at det er barna som tar mest initiativ til lesing i barnehagen.

Hvorfor liker barn i barnehagealder å lese? Fordi lesing i barnehagen er lek og underholdning.

I barnehagen er lesing fritt for prestasjoner. Barna kan sitte med en trygg voksen mens de får gode opplevelser gjennom bøker. Opplevelser som gir dem felles referanser og inspirasjon til det som er aller mest meningsfullt for barn, nemlig å leke.

De aller fleste barnehagebarn er også motiverte for å lære å lese selv, sånn som «de store» som går på skolen, og de fleste kan både lese og skrive en rekke ord og bokstaver når de slutter i barnehagen.

Men hva skjer når barna begynner på skolen? For veldig mange går lesing fra å være lek til å bli noe barna opplever som arbeid. De skal prestere. De blir vurdert. Lesing blir noe de må.

Og hvis noe ikke er gøy eller oppleves som meningsfullt for seks- og sjuåringer, ja, da mister de motivasjonen. Lesing blir noe negativt.

Dette er ikke ny informasjon for forskere. Allerede i 1991 skrev den amerikanske leseforskeren Joseph Albert Appleyard at det å begynne på skolen innebærer en enorm konsekvens for barns opplevelse av lesing. Han sier det slik i boka Becoming a Reader: The Experience of Fiction from Childhood to Adulthood:

Activities that before were entirely play now become skills to be mastered. Being read to was entertainment; learning to read for oneself is work.

Det å lese selv er en form for arbeid som ikke alle seksåringer er klare for. Det er dessuten en type arbeid som ikke alle lykkes med, skriver Appleyard.

Selvsagt skal barn lære å lese selv, og det krever en form for egeninnsats der vi voksne er helt sentrale støttespillere. Men hva kan vi gjøre for å gi barna en større opplevelse av lek mens de lærer? Hvordan kan vi hjelpe barna til å bevare leselysten fra barnehagealderen?

Første bud er at barna må oppleve leseopplæringen som meningsfull, og det må gi mening her og nå, ikke en gang i framtida.

Jeg tror det er mulig å gjøre skolens leseopplæring mer lystbetont. Vi lever i et land med fantastisk barnelitteratur. Problemet er at barn bare får tilgang til de bøkene som vi voksne gjør tilgjengelige for dem.

Det betyr at lærere og foreldre må orientere seg i nye barnebøker, finne bøker som barn kan kjenne seg igjen i, som de synes er morsomme og spennende, som handler om noe barna er opptatt av.

Vi må tilby barna et mangfold av ulike bøker – bildebøker, tegneserier, faktabøker og illustrerte lettlestbøker. Bøkene må være der barna er, og lærerne i skolen må fortsette der barnehagepersonalet slapp: Med å gi mange og gode høytlesningsopplevelser – for eksempel Oskar og eg for seks- og sjuåringen, Detektivbyrå nr. 2-bøker for åtteåringen og Nordlys-serien for niåringen.

Alle landets skoler må også ha skolebibliotek som flommer over av nye og gode bøker. Vi vet at det å kunne bestemme bok selv er viktig for barns indre motivasjon, og derfor må det være noe for enhver smak.

I tillegg trenger alle skolebibliotek en dyktig skolebibliotekar med kunnskap om både barn og bøker, en som får nok tid til å veilede og anbefale og gjøre morsomme og spennende bøker lett tilgjengelig. En skolebibliotekar som kan være en ressurs både for elevene og for allerede overarbeida lærere.

Kan vi – i det viktige arbeidet som lesekommisjonen og alle litteraturformidlere i Norge skal utføre – ta med oss barnas perspektiv på hva som er viktig? Nemlig det lystbetonte, det som gir gode opplevelser, det som barna selv opplever som meningsfullt? Ja, da tror jeg vi kan lykkes med å få flere motiverte lesere også i skolen.

Og vi mennesker er jo sånn skrudd sammen at det vi synes er gøy, det som motiverer oss, det vil vi gjøre mer av. Lesing er ikke noe unntak.