Hvordan lære og vurdere i en verden med kunstig intelligens?

Utviklingen av kunstig intelligens (KI) går rivende raskt og gir store muligheter. KI kan gi oss langt mer treffsikker diagnostikk og behandling innen helse, bidra til smartere energiproduksjon og energibruk, sikre bedre varsling av ekstremvær og styrke vår beredskap. Kunstig intelligens kan også bidra til effektivisering av oppgaver på tvers av ulike fagfelt, slik at knappe arbeidskraftressurser kan benyttes bedre. Alt dette trengs – for vi har store utfordringer innen helse, klima og økonomisk omstilling foran oss, samtidig som vi har stor mangel på tilstrekkelig kompetanse og arbeidskraft i hele samfunnet.

I Regjeringens plan for Norge, som statsminister Jonas Gahr Støre presenterte 15. desember, er trygg og etisk bruk av kunstig intelligens et sentralt løfte for de neste fire årene. Regjeringen vil utnytte potensialet i KI for å styrke norsk konkurransekraft, øke produktiviteten og ivareta nasjonal sikkerhet. Det skal legges fram en handlingsplan for KI i offentlig sektor, og vi skal fremme ansvarlig og etisk KI-utvikling internasjonalt.

Den røde tråden i hele planen for Norge, også i arbeidet med KI, er trygghet. For vi skal ikke bruke teknologi for teknologiens skyld. Vi skal bruke teknologien der den gir nytte og verdi for fellesskapet, og på en slik måte at den bidrar til at den enkelte og fellesskapet får det bedre. Da må vi forstå både muligheter og risiko.

Det er mye av begge deler. Kunstig intelligens kan i beste fall bidra til å løse helsefloker, men kan også svekke våre læringsmuskler. Kunstig intelligens kan endre energiproduksjon og energibruk i den grønne omstillingen, men utgjør i seg selv også en betydelig utslippskilde. Ikke minst kan kunstig intelligens øke vår velstand, men også konsentrere penger og makt hos noen få, og øke vår sårbarhet. Forskjellen er politikk.

På utdanningsfeltet er denne dobbeltheten veldig tydelig. KI endrer betingelsene for hva vi bør lære, hvordan vi lærer, og hvordan vi vurderer hva studenter har lært. Det er krevende, og vi må jobbe hardt for at det skal bli bra.

Med verktøy som Chat GPT kan vi få svar på det meste, men det betyr ikke nødvendigvis at vi blir smartere. Menneskehjernen klarer bare å huske og benytte kunnskap etter at vi har bearbeidet og lagret den i hjernen. Hjernen må fortsatt trene. Og mens kunstig intelligens etter hvert blir tilgjengelig for alle, kan tilgang på trygge voksne, gode læremidler og praktisk øvelse skape nye forskjeller mellom de som har og de som ikke har. Sagt på en annen måte: KI kan gi oss bedre læring, men også gjøre oss sløvere. I verste fall kan god og dårlig bruk av KI også forsterke forskjeller. Derfor må vi lære å lære – også med KI.

Åpen

De aller fleste studenter benytter KI i studier og eksamensforberedelser, ifølge Studiebarometeret. Det er bra, men studenter sier også at de ønsker mer veiledning i hvordan de kan og bør benytte KI. Det trenger både studenter og ansatte. Her har Universitetet i Agder gått foran og gjort mye viktig arbeid med egne KI-ambassadører, tydelige forventinger og opplæring.

Ikke minst er det viktig at eksamen tar høyde for den nye teknologien. Det handler om tilliten til utdanningssystemet vårt og om at studentene skal være trygge på at de blir vurdert rettferdig.

Tidligere i år satt regjeringen ned et utvalg for å gi råd om kunstig intelligens i høyere utdanning. Nå har utvalget, som er ledet av professor Anders Malthe-Sørensen, gitt sine første råd. Utvalget anbefaler å bruke færre hjemmeeksamener og flere kontrollerte eksamensformer, i hvert fall inntil vi har bedre muligheter for å vite at en hjemmeeksamen faktisk måler studentens kunnskap. Det skal vi lytte til. Da er det viktig at vi ikke hopper rett tilbake til fortiden og mer skoleeksamen. Jeg forventer at universitetene fortsetter å utvikle både læring og vurdering, men alltid med god forståelse av risiko. Utvalget er også tydelige på at såkalte deteksjonsverktøy, som skal identifisere om en tekst er laget ved hjelp av KI-verktøy, ikke bør benyttes, fordi de er altfor upresise. Det er viktige innspill.

Kunstig intelligens kommer til å være en integrert del av morgendagens arbeidsliv. KI må derfor være en integrert del av utdanningene våre. Studenter må få opplæring i bruk av KI, og teknologien må utforskes som en del av faglig utvikling i ulike fag. Det må gå hånd i hånd med at studenter både lærer og vurderes på den måten vi mennesker alltid har lært. Ved å lese, skrive, resonnere og snakke.

Det handler om framtidas kunnskap og om trygghet for både studenter og arbeidsgivere. For en ting er sikkert: Et vitnemål fra et norsk universitet eller høyskole, det skal vi kunne stole på!