Hvorfor ikke vise hele bildet, Øvrebekk?

23 minutes ago 1



DEBATT: Aftenblad-kommentator Hilde Øvrebekk har nylig vært på kjernekraftseminar og skrevet en kommentar som blant annet gir en gjennomgang av aktører, teknologi og potensialet for kjernekraft i Norge. Referatet har dog noen hull og påstander som bør nevnes og korrigeres.

Hvordan skal kjernekraft komme på plass før flytende havvind, når det regulatoriske ikke er på plass? Foto: barmalini / Shutterstock / NTB
  • Roger Pedersen

    Direktør for havvind i Offshore Norge

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

iconDebatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetskontrollert av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

En fersk rapport fra Menon Economics viser at Norge styrer mot kraftunderskudd i 2040. Skal vi unngå dette, kommer vi til å trenge produksjon av ny kraft. Rapporten peker også på at alle kraftformer, som landvind, solkraft, havvind og kjernekraft, møter forskjellige barrierer. Det kan være folkelig og politisk motstand, høye kostnader og svak lønnsomhet. Skal vi lykkes med energiomstillingen, må vi tørre å ta den ærlige debatten om både muligheter og utfordringer, og ikke minst om hva hver kraftform faktisk vil koste samfunnet.

Kjernekraft er også dyrt

Øvrebekks referat er interessant lesning, uten tvil. Men det er bemerkelsesverdig at hun, som ofte kritiserer regjeringens havvindsatsing for å være for dyr, ikke stiller noen spørsmål om kostnadene ved kjernekraft. Ser vi til Sverige, som er kommet lenger i løypa når det gjelder kjernekraft, planlegges nå et omfattende offentlig støtteprogram. Ifølge Europower er regjeringen klar til å bevilge flere hundre milliarder svenske kroner til utbyggere av ny kjernekraft. Kjernekraft er altså ikke gratis. For som en representant for DNV sa i en nyhetssak i EnergiWatch nylig: «Man bygger kjernekraft ikke på grunn av, men på tross av prisen.» Hvorfor er ikke kostnadene ved kjernekraft en del av Øvrebekks analyse?
Videre skriver Øvrebekk at «Så langt har Støre-regjeringen valgt å kaste titalls milliarder etter flytende havvind, en umoden teknologi som per i dag ser ut som en trygdemottaker som kanskje en gang kan få seg en deltidsjobb. Og som i dag ligger an til å koste enda mer enn kjernekraft, og sannsynligvis ikke vil komme i produksjon før de nye SMS-ene.»

Vi trenger ulike typer kraft

Trygdemottaker? Er det et passende ord å bruke i denne sammenhengen? Og hvordan skal kjernekraft komme på plass før flytende havvind, når det regulatoriske ikke er på plass? Havvindanlegget (bunnfast) som er under utbygging sør i Nordsjøen, vil bli Norges største kraftprodusent når det starter opp i 2031. Produksjonen vil være stor nok til å dekke kraftbehovet i hele Agder-regionen og bidra til lavere kraftpriser for industri og husholdninger.

En annen del av referatet er at vindkraft ikke er regulerbar og derfor bare er på jobb som «deltidsarbeider». Vel, vindkraft balanserer svært godt med Norges regulerbare vannkraft. Dette er ikke bare et teoretisk poeng. Statnett påpeker at den norske vannkraften fungerer godt sammen med vindkraftproduksjon. Dette gir oss fleksibilitet i kraftsystemet, og gjør det mulig å innlemme mer fornybar energi uten å gå på kompromiss med forsyningssikkerheten.
Skal vi sikre nok kraft til fremtidens klimanøytrale Norge, må vi bruke flere verktøy i kassen og være ærlige om både kostnader og utfordringer de ulike kraftformene har. Først da vil vi få et fullstendig bilde. Det fortjener alle som interesserer seg for kraftdebatten.

Publisert:

Publisert: 24. november 2025 11:44

Read Entire Article