Hvorfor skal Palestina-aktivister ta avstand fra terror utført av IS-sympatisører i Australia?

Terrorangrepet på Bondi Beach var grusomt. Det kan ikke rettferdiggjøres, skriver Farhan Shah. Bildet er fra en minnemarkering ved Bondi Beach etter terrorangrepet. Foto: Hollie Adams, Reuters

Hvorfor holdes aktivister kollektivt ansvarlige for valg de hverken har støttet eller har hatt kontroll over?

Aftenpostens lederartikkel 16. desember spør hvorfor Palestina-aktivister ikke tar tydeligere avstand fra jødehat.

Etter mitt syn reiser teksten et langt mer urovekkende spørsmål: Hvorfor holdes aktivister kollektivt ansvarlige for valg de hverken har støttet eller har hatt kontroll over?

Å forvente at Palestina-aktivister skal ta avstand fra terror utført av IS-sympatisører i Australia er en urimelig, endog farlig form for totaliserende kollektiv ansvarsplassering.

Jødiske miljøer?

Skal enhver som engasjerer seg for palestinernes menneskeverd og rett til en verdig eksistens, først bevise sin avstand fra vold og destruktivitet før de oppnår en epistemisk, etisk og folkerettslig legitimitet til å kritisere et åpenlyst folkemord?

Den avgjørende testen på innleggets logikk er enkel: Stilles det samme urokkelige kravet til jødiske miljøer?

Når israelske bosettere på Vestbredden utøver uhemmet vold, eller når regjeringsmedlemmer i Israel uttrykker seg i dehumaniserende ordelag om palestinere, forventes det da at norske jøder, eller Det mosaiske trossamfunn, må ta ekstra tydelig avstand? Selvfølgelig ikke. For det ville, med gode grunner, være en urimelig kollektivisering.

Og her trer en velkjent, dog subtil, psykologisk mekanisme frem. Ubehaget over Israels morderiske raseri forskyves bort fra sitt faktiske opphav og bearbeides gjennom krav rettet mot dem som protesterer.

Aktivister som demonstrerer mot et folkemord uten sidestykke i vår tid, fremstilles implisitt som mistenkelige, som om deres engasjement i seg selv grenser mot hat og terrorstøtte. Dette er en retorisk manøver som effektivt kveler enhver legitim etisk og folkerettslig kritikk.

Moralsk renhet

Fra et psykoanalytisk perspektiv kan dette forstås som en klassisk splitting og projeksjon. Altså, Israel må forbli det gode objektet i Vestens selvforståelse, mens de ubehagelige konsekvensene av Israels folkemorderiske utløp, og ikke minst vestlig kolonialistisk medvirkning, projiseres over på Palestina-aktivister. De blir med andre ord et symbol på bærere av det fortrengte, og må derfor konstant bevise sin moralske renhet.

Terrorangrepet på Bondi Beach i Sydney var grusomt. Det kan ikke rettferdiggjøres. Når det er sagt: Å bruke det som påskudd for å legge ansvarspress på uavhengige aktivistmiljøer avslører en bristende logikk.

Antisemittisme og narrativer tuftet på dehumanisering av mennesker skal bekjempes konsekvent. Samtidig skal vi våge å opparbeide en kritisk refleksivitet som identifiserer dobbeltstandarder og våre egne projeksjoner når de trer i kraft.