Hvorfor var det så taust om selvmord i valgkampen?

DEBATT: Du skal lete lenge for å finne noen av oss som ikke er berørt av selvmord. Enten det gjelder en venn, en nabo, en kollega eller et familiemedlem – vi kjenner nesten alle noen som har hatt det så vanskelig at livet ikke lenger var til å bære.

Å forebygge selvmord handler om mye mer enn helsetjenester. Det handler om å se hverandre, bry seg og tørre å spørre, skriver Arne Ivar Mikalsen (bildet). Foto: Eirik Loring Nilsen / Nordland fylkeskommune

Ingen ønsker at mennesker rundt oss skal oppleve at selvmord er den eneste utveien. Likevel skjer det. Hvert eneste år mister Norge mellom 600 og 700 mennesker på denne måten. Det er flere enn de som dør i trafikken – mange ganger flere. Tallene alene er et tydelig bevis på at vi som samfunn ikke har lyktes.

• Trenger du noen å snakke med? 116 123 er en gratis og døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt.

I Nordland fylkeskommune har vi lenge hatt et sterkt fokus på selvmordsforebygging. Mange omtaler oss som en foregangsaktør på området. For oss er kunnskap nøkkelen. Derfor får alle våre rundt 3200 ansatte regelmessig kurs i hvordan de kan se signalene, stille de vanskelige spørsmålene og bidra til å hjelpe. «Med de selvmordstallene vi har, så må vi gjøre noe», sa en kollega da han skulle på kurs. Og det er nettopp dette det handler om: Vi kan ikke lukke øynene. Samtidig vet vi at selv om vi har gjort mye, kunne vi ha gjort mer. Og det gjelder ikke bare oss i Nordland – det gjelder hele landet.

Vi må forstå mer

Skal vi lykkes, må vi forstå mer. Når årsakene til selvmord ofte forblir i mørket, er det vanskelig å sette inn treffsikre tiltak. Den nasjonale handlingsplanen for forebygging av selvmord fra 2020 pekte på behovet for å kartlegge omstendighetene rundt hvert enkelt selvmord. Det ble foreslått en pilotordning for å lære mer. Fem år senere er denne piloten fortsatt ikke gjennomført. Nordland har ved flere anledninger meldt seg frivillig som prøvefylke. For oss handler det ikke om å forske for forskningens skyld, men om å skaffe kunnskap som kan redde liv.

Mange tema fikk plass i valgkampen. Skatt, klima, eldreomsorg, distriktspolitikk. Men selvmord? Stillhet. Det er nesten ingen etablerte partier som setter dette på dagsorden, til tross for at selvmord er en av de største folkehelseutfordringene vi står overfor. Det er faktisk den vanligste dødsårsaken blant unge mennesker i Norden. Likevel glimrer temaet med sitt fravær i politiske debatter. Hvorfor tar vi ikke selvmord på alvor?

Allerede i 2014 vedtok Nordland fylkesting en nullvisjon for selvmord. Vi blir ofte kontaktet av kommuner, fylker og organisasjoner som vil lære av vårt arbeid. Det gjør oss stolte, men også litt urolige. For vi vet at selv om vi har gått foran, er vi langt unna målet.

Hver gang vi mister et menneske til selvmord, er det en tragedie. Ikke bare for den som mister livet, men for familier, venner og kolleger – for hele samfunnet.

Mer enn helsetjenester

Å forebygge selvmord handler om mye mer enn helsetjenester. Det handler om å se hverandre, bry seg og tørre å spørre. Det handler om utdanning, arbeidsliv, sosiale fellesskap og politikk. Og det handler om å prioritere. Vi trenger at selvmordsforebygging løftes opp på nasjonal politisk agenda. Vi trenger mer kunnskap. Vi trenger ressurser. Og vi trenger et samfunn som våger å ta på alvor det som fortsatt er et av våre største tabuer.

For bak tallene er det mennesker. Med navn, historier og drømmer. Mennesker som kunne vært her i dag, hvis vi som fellesskap hadde klart å gjøre mer.

Så la oss stille spørsmålet høyt, og igjen og igjen: Hvorfor tar vi ikke selvmord på alvor? Og viktigst av alt – hva skal til for at vi begynner å gjøre det?