Hyttebyggingen møter veggen. Men det finnes noen unntak som holder koken.

TURUFJELL/FLÅ (Aftenposten): Hyttebyggingen er i ferd med å møte veggen. Men det er noen unntak som holder koken.

Hyttefolk på hytta rett før påske blir lett entusiastiske. Når solen skinner på et tynt lag med gnistrende nysnø, bobler det nesten over.

Slik er det for Anne Marie Tveit og Dagfinn Natland fra Tørvikbygd i Hardanger.

– Dette er den finaste plassen, sier Tveit.

I april i fjor reiste de over fjellet og kjøpte hytte på Turufjell i Flå i Hallingdal. Iført T-skjorte og raske briller kjører Natland snøfreseren over terrassen.

– Det er flatt og fint her! I Hardanger går turene rett opp og rett ned, sier han.

Snart kommer datter, svigersønn og barnebarn til hytta.

Faren til svigersønnen er innom i solsteiken. Han heter Stig Paulsen, holder til to hytter bortenfor og leder vellet i området.

Fra boom til bom

Under pandemien skulle alle ha hytte. Nå er det andre tider i mange av de store hyttekommunen i kjøreavstand fra Oslo.

Blant årsakene er endrede vaner, byaktig vinterferiering og kommuner som har nådd et metningspunkt. 7700 nye fritidsboliger ble fullført i 2022, ifølge Statistisk sentralbyrå. I fjor sank det til 4700.

Antallet har ikke vært så lavt på ti år.

I år kan det bli enda stillere i Hytte-Norge. Antall gitte byggetillatelser var rekordlavt i fjor og er et forvarsel:

• I fjor ble det gitt bare 3000 tillatelser til å sette i gang.
• I toppåret 2021 ble det gitt nesten 7500 tillatelser. Året etter kom rekorden for ferdigstilte hytter.
• Ellers har det vanlige vært 5000–6000 tillatelser de siste årene.

«Fritidsbolig» er mer dekkende enn «hytte». Statistikken og byggingen i bygdene omfatter også fritidsleiligheter i store bygg som ikke står tilbake for boligblokker i byen.

Anne Marie Tveit og Dagfinn Natland forbereder hyttepåske med resten av familien. Foto: Jan T. Espedal

Noen holder koken

Innenfor i det store bildet er det klare forskjeller mellom kommunene. Noen holder koken, mens byggingen i noen av de største hyttekommunene har stoppet opp.

I Flå nederst i Hallingdal går det fortsatt fort. I fjor ble 145 nye fritidsboliger ferdigstilt. Det gir 2. plass i Norge.

Nabokommunen Nesbyen følger på plassen etter. I begge kommunene blir hyttefeltene utviklet sammen med voksende alpinanlegg.

Fra null til 400 på seks år

Turufjell er ett av flere hytteområder i Flå. Milliardærene Olav Thon og Ivar Tollefsen eier og utvikler det.

Det startet med bygging av ny vei opp i høyden i 2017. Syv år senere er det solgt i underkant av 400 tomter på Turufjell. På rundt 250 av dem er det ferdigstilte hytter. Flere er under bygging. Området er regulert for 2000 hytter.

I fjor ble det solgt rundt 30 tomter. Den som tviler på om Norges Banks renteøkninger virker, kan snakke med Martine Vee. Hun er født og bosatt på Flå og selger tomtene som daglig leder i Turufjell AS.

– Vi merker at interessen så å si følger rentemøtene. I desember økte interessen fordi Norges Bank signaliserte at rentetoppen var nådd. Da dette ble bekreftet på rentemøtet i januar, steg interessen ytterligere, sier hun.

Torsdagens rentemøte var bra for Turufjell. Sentralbanksjefen var enda mer konkret og sa at det første rentekuttet trolig kommer i september.

Daglig leder Martine Vee i Turufjell AS selger tomter i takt med rentesignalene fra Norges Bank. Foto: Jan T. Espedal

Alle vet om 2000

På terrassen hos Tveit og Natland er det liten bekymring for at det kommer flere hytter. Heller ikke hos velleder Paulsen.

– 2000 hytter kan virke brutalt. Men alle som kjøper her, vet om dette. De som kritiserer hyttebyggingen i Norge er ofte de som har hytte fra før. De trekker stigen opp etter seg, sier han.

Natland har ikke følelsen av å bo i et hyttefelt.

– Det er tettere mellom hyttene på Voss og Geilo. Det er fortsatt mye natur her. I dag tidlig så jeg tre tiur rett utenfor, sier han.

På store alpinsteder som Geilo, Hemsedal, Hafjell og Kvitfjell går det ikke bare i hytter. Stadig flere kjøper leiligheter med restauranter, afterski og spa i nærheten. Etter modell fra utlandet gror det frem landsbyer nær fjellet.

Livet i bygda mer likt livet i byen.

Natland og kona ønsker seg enda flere aktivitetstilbud.

– Skal det være grunnlag for dette, må det være flere hytter, sier Tveit.

Flere skiheiser

Flå kommune har 1100 innbyggere og nesten 2700 hytter. Bare siden 2019 har antallet steget med 26 prosent. Høgevarde er det andre store utbyggingsområdet i Flå.

Antall skiheiser på Turufjell er planlagt å øke fra to til tre. Den nye skal gå høyere til fjells, og nedfarten er allerede hugd ut.

Beskyldningene om at Flå bygger ned kommunen biter ikke på Vee.

– Vi lever av å selge naturopplevelser. Det vil vi ikke ødelegge. Folk kommer ikke hit for å oppleve det samme som i Oslo. Ved å bygge hyttene tett, skåner vi naturen, sier hun.

Kenny King på Turufjell

En liten kafé er allerede på plass. Men kjøkkenet er bare åtte kvadratmeter, så det er behov for å utvide. Vee forteller at det er planlagt flere tilbud bygd som en liten fjellandsby.

Turufjell AS har også egne hytter de leier ut. Selskapet har også startet å bygge små leilighetsbygg.

– Tilbudet må være variert, sier Vee.

Men afterski er allerede kommet til Turufjells lille kafé: DJ Kenny King spilte 16. mars.

Fra skog til hytte

Flå er en ung hyttekommune og hadde den største prosentvise veksten blant hyttekommunene i fjor. Det ble 6 prosent flere hytter.

Tor Egil Buøen var ordfører i årene 2007–2019. Da han startet som ordfører, var det 1200 hytter i kommunen. Nå er det godt over dobbelt så mange.

Han møter Aftenposten nede i Flå sentrum og drar gjennom kommunens historie. Skogsdrift har tradisjonelt vært viktig.

– Men det skjedde et generasjonsskifte for rundt 25 år siden. Den nye generasjonene ville gjøre mer enn å hugge tømmer, sier han.

Tor Egil Buøen (Bygdelista) har vært ordfører under Flås hytteboom. Foto: Jan T. Espedal

Venter på fire felt

Planleggingen av hyttefelt startet. Tomtekjøperne strømmet til. Buøen har selvsagt fått med seg kritikken mot alle hyttene.

– Det har ikke gått for fort. Vi bygger etter prinsippet om minst mulig infrastruktur og naturinngrep pr. hytte. 5–7 prosent av arealet i kommunen er disponert til fritidsboliger, sier han.

Flå selger hytter på nærhet til Oslo-området. Fra Flå er det 10 mil igjen til Geilo.

– Nå venter vi på firefelts motorvei fra Oslo til Hønefoss. Den nye Nasjonal transportplan gir godt håp om det.