Nødvarsel skal brukes til å varsle befolkningen om alvorlige og akutte hendelser som kan true liv og helse.
Hvert halvår testes alarmen.
Rundt klokka 12 onsdag 10. juni testes Nødvarsel på mobil og Sivilforsvarets varslingsanlegg over hele Norge i en felles nasjonal varslingsprøve.
– Gjennom denne testen blir alle innbyggere kjent med hvordan varslingssystemene fungerer og hvordan de reagerer. Dette bidrar til å styrke beredskapen og gjør samfunnet mer robust, i tråd med målene for Totalforsvarsåret.
Det sier Lars Jacob Hiim, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Dette er sjuende gang de tester ut nødvarsel på denne måten.
– Vi må innstille oss på en annen virkelighet framover, og det er avgjørende at alle skjønner hva de skal gjøre i krig og ulike kriser.
Direktør i DSB, Lars Jacob Hiim, sier dette er en viktig øvelse sammen med befolkningen i Totalforsvarsåret.
Foto: NRK– Å beskytte sivilbefolkningen er en kjerneoppgave for myndighetene i krise og krig. Varslingsprøver er en kritisk del av det å teste den nasjonale beredskapen for å kunne beskytte sivilbefolkningen også i krig.
Når ut til nesten alle
Testen går ut over mobilnettet i hele landet. Alle nyere og oppdaterte mobiltelefoner og enheter som befinner seg i Norge og som er koblet på 4G/5G kan motta testen.
DSB anslår at rundt 97 prosent av mobiltelefonene som er i aktiv bruk i Norge kan motta Nødvarsel.
– Ved varslingsprøven i januar 2024, fikk 92 prosent av befolkningen test av Nødvarsel på mobil. Det viste en representativ befolkningsundersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av DSB.
Dersom du ikke ønsker å motta testen, må du sette telefonen i flymodus eller skru den helt av i god tid før og etter klokken 12.
Lydløs, lav lyd, dempet varsling og liknende blir overstyrt.
Når det er alvor
Nødvarsel på mobil kan brukes til å varsle akutt fare for liv og helse, både nasjonalt, regionalt og lokalt.
– Hovedhensikten med Nødvarsel er å nå raskest mulig ut til flest mulig (som kan befinne seg i et fareområde) i en svært alvorlig situasjon, med tydelig informasjon på et språk de kan forstå slik at de kan iverksette tiltak for å beskytte seg selv, sier Hiim.
Flere ganger det siste året har det ikke vært en test.
Politiet har ved en rekke tilfeller brukt nødvarsel lokalt for å varsle innbyggerne.
I mai har det vært brukt flere ganger i forbindelse med giftig røyk fra branner.
– Sist gang det ble brukt var 27. mai av Sør-Vest politidistrikt. Da varslet de innbyggerne på Gilja i Dirdal om giftig røyk under en brann i et industribygg.
– I april bruke Politiet i Trøndelag nødvarsel for å nå ut til innbyggerne på Brekstad etter at det hadde vært et farlig utslipp av ammoniakk på Brekstad ved Ørland Kysthotell. Da ble de som bodde i nærheten anbefalt å evakuere til Ørland ungdomsskole.
Nødvarsel er et supplement til de kanalene som allerede brukes for å varsle befolkningen.
– I Norge har vi lenge hatt befolkningsvarsling via tyfoner som med høy lyd gir signal om at du må oppsøke informasjon. Under en alvorlig hendelse vil viktig informasjon bli delt i mange kanaler som for eksempel på radio, TV, nettaviser, myndighetenes egne nettsider og på sosiale medier.
I fjor høst ble det også sendt ut et reelt varsel da det var en eksplosjon i Pilestredet i Oslo. Meldingen ble sendt til innbyggerne i området.
Foto: Faksimile / NTB / NTB / NTBMest bekymret om de ikke får varsel
Direktør i DSB, Lars Jacob Hiim, har ikke inntrykk av at folk har blitt mer bekymret av disse halvårige testene i en urolig verden.
– Vi opplever nok mer det motsatte. Det er de få prosentene i befolkningen som ikke får varsel på sin mobil under disse testene som blir bekymret. Det er i hvert fall de som tar kontakt med oss.
Han sier de gjennom løpende informasjonsaktiviteter, jevnlige tester og bruk ved reelle hendelser håper befolkningen begynner å bli godt kjent med hva Nødvarsel er og hva de skal gjøre om de mottar et varsel.
– Ved kriser og ulykker er det viktig at alle har tilgang på offisiell informasjon om hva som skjer og hva du bør gjøre. Det systemet for Nødvarsel som vi nå har i Norge bidrar til å styrke beredskapen og er et betydelig løft for samfunnssikkerheten og for befolkningens trygghet.
Publisert 10.06.2026, kl. 10.26












English (US)