I dette tomme huset «bor» 40 personer: – Vi har ingen kjennskap

Tirsdag avslørte NRK at politiet mener organiserte kriminelle fra Romania har kuppet matleveringsbransjen i Oslo.

Politiet mener bakmennene samler inn ID-informasjon, og oppretter enkeltpersonforetak (ENK) i budenes navn.

Deretter inngår de avtale om levering med for eksempel Wolt og Foodora. Pengene fra oppdragene går til kontoer bakmennene disponerer, mener politiet.

En NRK-kartlegging viser at over 280 nye enkeltpersonforetak er opprettet i 2024 og hittil i år, med rumensk innehaver.

Mange av dem er registrert på samme adresse, og eierne er ikke alltid klar over at adressen deres er brukt.

Les på rumensk:

Var uvitende

En av adressene som peker seg ut er Libakkveien 13 på Nordstrand i Oslo.

Her er rundt 40 personer registrert, og nesten like mange selskaper.

Men det bor ingen på adressen. Eneboligen er i dag et visningssenter for et stort boligprosjekt fra Gjelsten Bolig.

Gjelsten ante ikke at adressen deres var brukt, ifølge prosjektsjef Pernille Stang Hox.

– Vi synes det er alvorlig og urovekkende at adressen til et av våre prosjekter er koblet til virksomhet som kan fremstå som organisert og uetisk, skriver Hox i en e-post til NRK.

Hun opplyser at adressen per i dag står tom.

– Vi har ingen kjennskap til de selskapene eller personene som er registrert på denne adressen, og det er ikke gitt noen tillatelse til slik bruk, skriver Hox.

Flere adresser

Gjelsten-adressen er ikke den eneste som er brukt til å registrere enkeltpersonforetak.

Noen «gjenganger»-adresser er ikke boliger overhodet. For eksempel er flere foretak registrert på Bymisjonssenteret på Tøyen i Oslo.

NRK har snakket med andre boligeiere som sier de ikke visste at deres adresse var brukt.

– Vi har hatt rumenske leietakere, men ikke vært klar over at det har vært etablert så mange firmaer på vår adresse, sier en anonym boligeier i Oslo.

Over 15 firmaer har vært registrert på Oslo-boligen.

– Det var ubehagelig å se, sier boligeieren. Som selv har reagert på at det har vært mye besøk og mange personer inn og ut av leieboligen.

Jurist: Kan være straffbart

Professor Erik Røsæg ved juridisk fakultet ved UiO sier det kan være straffbart å registrere et ENK på en adresse man ikke har tilknytning til.

– Det vil i ekstreme tilfeller være snakk om at man oppgir gal informasjon til offentlig myndighet, som er straffbart, sier Røsæg.

– Kan det få noen faktiske konsekvenser for boligeieren?

– Postkassen kan jo bli full. Men da må man varsle postverket om at Posten ikke må levere til disse firmaene på sin adresse.

Han sier at dersom man leier ut boligen, må man finne seg i at leietakeren registrerer et foretak på adressen.

– Det gjør jo egentlig ingenting, sier Røsæg.

Brønnøysundregistrene: – Foretar ikke kontroll

Et enkeltpersonforetak må registreres hos Brønnøysundregistrene (BRREG).

Trine Slettli Blix, underdirektør i registerforvaltning i BRREG, sier at adressen til foretaket må være norsk, og må være den adressen hvor foretaket har sitt reelle hovedkontor.

Blix sier de kontrollerer at adressen som oppgis er ekte og stavet korrekt, men:

– Vi foretar ikke kontroll av om en virksomhets hovedkontor faktisk ligger på den meldte adressen, skriver Blix i en e-post til NRK.

Hun sier det vil være et brudd på meldeplikten å oppgi en adresse som ikke er reell.

Blir BRREG klar over en gal adresse, vil de fjerne adressen og be om at det oppgis en korrekt. Det kan ende med at de sletter hele enkeltpersonforetaket.

– Vi vil også vurdere hvorvidt forholdene bør anmeldes, skriver Blix på generelt grunnlag.

Frykter menneskehandel

Også politiet ser at veldig mange budselskaper er registrert på de samme adressene.

Dette underbygger at deler av bud-rekrutteringa er organisert, mener politiet.

De mener det er sårbare personer som kommer til landet og blir utnyttet.

– Det er ikke usannsynlig at det også kan være snakk om menneskehandel, har Lasse Johnsen i oslopolitiet sagt til NRK.

Den rumenske ambassaden i Oslo bekrefter at de er kjent med problematikken.

– Vi legger vekt på å beskytte rumenske borgeres rettigheter og har kontinuerlige dialog med norske myndigheter som har kompetanse på dette området, skriver sekretær Irina Mihaela Mihăilă til NRK.

Både Wolt og Foodora har sagt at de tar bekymringen til politiet på alvor. Begge selskap er nå i gang med endringer.

Wolt har for eksempel innført månedlig ansiktsgjenkjenning i appen budene bruker. Foodora skal kreve at budene kjører norske biler. Også Wolt vurderer et slikt krav.

Begge selskaper er også tydelige på at det ikke er lov å leie ut, selge eller dele brukere.