Ida ville bare sove

Ida var 12 år.

– Hun begynte å få vondt i magen.

Monica Laskerud ser på datteren sin, og tenker ti år tilbake.

– Det å være hjemme en dag når man har vondt i halsen, det er jo ikke noe problem.

Men Idas mageonde dukket opp hver gang vekkerklokken ringte.

– Jeg ble stressa over det. Kan vi bare tillate at hun er hjemme hver gang hun har vondt i magen?

For etter hvert ble mageonde normalen, Ida være bort fra skolen tretti prosent av tiden.

Etter koronaen ble det enda verre.

– Jeg grua meg egentlig til hver morgen hvor jeg måtte vekke henne og hun skulle si: «Jeg vil ikke i dag».

Månedene og årene gikk, alle grep ble tatt for å få Ida på skolen.

Moren tok tak i den ene enden av dyna. Ida holdt igjen i den andre.

– Jeg stod med spenn i beina og prøvde å dra henne opp. Så fikk jeg henne opp i stående. Så slapp jeg. Hun var helt tung og falt tilbake i sengen. Det er grusomt å se barnet sitt på den måten.

Ida husker lite detaljer fra den tiden.

– Jeg husker jeg ikke klarte å våkne. Jeg ville bare sove videre.

En undersøkelse Norstat har gjort for NRK viser at fire av ti foreldre i aldersgruppen 30–59 år har eller har hatt problemer med å få barnet til skolen flere dager i uka.

Utredning uten resultat

Fra Ida var 12 år til hun ble 17 år var hver skoledag en kamp.

For foreldrene.

Og for Ida. Da hun kom på videregående ble det enda verre.

– Jeg syns det var veldig vanskelig å møte opp på skolen med fraværsgrenser og veldig tidlig på morgenen. Jeg er veldig B-menneske.

Men det at du bare ville sove, var det at du opplevde noe som var dårlig på skolen?

– Nei. Det var ikke noe dårlig på skolen, og jeg hadde venner der og jeg likte å dra dit. Så jeg vet egentlig ikke hva det var. Jeg var bare helt utslitt, tror jeg.

«Hvorfor vil ikke barnet vårt på skolen, hva feiler henne»

Spørsmålene tok større og større plass i morens bevissthet.

– Vi var så redde. Og alle rundt ble redde. Og først så trodde vi jo at det var noe fysisk i veien med henne. At kanskje det var noen tarmproblemer eller kreft. Vi kjørte henne rundt til forskjellige spesialister.

Men Ida hadde ingen fysisk sykdom.

Hun ble henvist til BUP, deretter PPT og tilbake til BUP. De hadde møter med skolen.

Også moren ble sykmeldt, det indre presset ble for stort.

Ingen kunne svare på hvorfor Ida hadde vondt i magen, hver gang vekkerklokken ringte.

Ida kviknet alltid til når skoledagen var over. Enten hun var hjemme eller på skolen.

– Sånn var det egentlig helt fra barneskolen, ungdomsskolen, videregående. Jeg var sosial på kveldene, dro på ridning og var med venner. Jeg kviknet til med en gang jeg visste at nå var skolen ferdig uansett.

Moren ser på datteren og smiler når hun sier navnet Caro.

– Jeg husker vi fikk Caro, lille puddelen vår. Hun fikk vi fordi du hadde så vondt i magen, og vi håpa det skulle hjelpe. Og det hjalp jo litt. Hun tok jo litt fokus i familien vår. Fordi hun var så søt.

Det var Ida selv som skulle løse alt, med egen kraft og vilje – og ved hjelp av en god venn.

Stadig flere skolevegrere

Det er stadig flere unge som har det Utdanningsdirektoratet kaller et bekymringsfylt fravær.

I bekymringsfylt fravær finner vi skolevegring.

Utdanningsdirektoratet opplyser at 18 prosent av elevene i grunnskolen har 20 fraværsdager eller mer. Det er dobbelt så mange som før pandemien.

NRK har tidligere skrevet om dette fraværet.

I undersøkelsen Norstat har gjort for NRK sier 39 prosent av foreldre i aldersgruppen 30–59 år at de har eller har hatt et barn eller en ungdom vegrer seg for å gå på skolen flere dager i uken.

Slik stilte vi spørsmålet:

Skolevegring er blitt et så stort problem at myndighetene i løpet av dette året skal lage en ny plan for å løse dette.

Utdanningsdirektoratet skal sammen med flere andre direktorat lage en anbefaling om hva skolen og tjenestene for barn og unge bør gjøre for å forebygge og håndtere fravær, uavhengig av årsak.

– Jeg tenker at det aller viktigste skolen da kan gjøre, er å forebygge bekymringsfullt skolefravær. At elevene kan være på skolen i et trygt, godt og inkluderende miljø, er veldig viktig i forebygging av at vi får enda mer fravær.

Hun sier god klasseledelse, gode relasjoner til medelever, vennskap og fravær av mobbing og andre krenkelser er også viktig for at elevene opplever at de har det trygt og godt på skolen.

– Flere årsaker

Jo Magne Ingul jobber som psykolog ved NTNU og har forsket blant annet på skolevegring i over 20 år.

Han reiser rundt i landet for å undervise om dette.

– Når et skolefraværsproblem har vedvart over en tid, så er det som regel blitt veldig sammensatt og komplisert. Det betyr at man må ta seg god tid på å prøve å forstå hva det handler om.

Han peker på flere årsaker til økningen.

• Skolene må tilrettelegge bedre for de elevene som trenger det.
• Foreldrene må få bedre kunnskap om hvordan de skal håndtere det hjemme.
• Skolen må konkurrere med skjermene som fylles med underholdning og som er mer spennende enn undervisningen.

Han sier han møter mye usikkerhet blant foreldre når han reiser rundt.

– Når er en for syk til å gå på skolen? Når du blir usikker på sånne ting, så blir det også vanskeligere å være trygg og god og si at nei, jeg ser du er litt pjusk, men du skal prøve å gå på skolen, for du er ikke så syk. Eller motsatt. Nå er du så syk at du må være hjemme.

Han tror usikkerheten som mange foreldre rapporterer om, gjør at man ofte ender opp med å ta det trygge valget og la barnet være hjemme når det egentlig kunne ha gått på skolen.

Fremtiden er lys

Ida har fullført to år på videregående, med masse fravær.

Så kommer det store spørsmålet til foreldrene.

– Hun kom jo en dag og sa: Kan jeg få lov å slutte på skolen? Jeg orker ikke mer. Og så jeg og mannen min på hverandre, og så tenkte vi: Ja, vi tar sjansen på det.

Det var august. Ida ble i senga til november.

– Så plutselig kom hun opp og sa: «Det er en venninne som har spurt om jeg vil være med og trene på sats. Og vi bare: OK, du som er så sliten, skal du trene på sats?»

Dette var starten på en helt ny fremtid for Ida.

Hun begynte å trene, og etter hvert fikk venninnen henne til å ta jobb på Mc Donalds, forteller.

– Det er min teori, at hun kan ta imot når en venninne spør: «Nei, men kom igjen, da.» Istedenfor at det var vi som pressa.

Ida tar opp igjen videregående skole ved voksenopplæringen. Hun håper å være ferdig til sommeren.

Da skal hun studere økonomi.

Moren jobber Uroskolen som skal hjelpe andre foreldre i samme situasjon.

Vekkerklokken til Ida varsler ikke lenger om en ventende kamp og krangel.

– Jeg har ikke alltid lyst til å stå opp, men det er ikke sånn som før i det hele tatt. Det er ikke noe problem å stå opp og jeg våkner av vekkerklokka, selv om jeg er sliten.

Hva er drømmen din nå?

– Drømmen min er å fullføre studiene og få akkurat den jobben som jeg vil ha. Regnskapsfører.