«Identitetskrise med partyfaktor»

Det er faktisk ikke så ofte det slås opp telt utenfor Unity Arena.

Men for Marcus & Martinus hadde unge fans møtt opp ekstra tidlig.

Duoen lovet en helt spesiell fredagskveld på Fornebu, med et unikt show for denne konserten.

Slagerne er fortsatt favoritter

Tvillingene Marcus og Martinus Gunnarsen ble kjent for Norge i 2012, da de vant Melodi Grand Prix Junior med låta «To dråper vann».

Da var de ti år, og de ble raskt store idoler for mange barn både her til lands, og etter hvert også ute i Europa.

Nå er guttene 24, og i fjor slapp de det mer voksne albumet «The Room».

Det er dette albumet denne kvelden er sentrert rundt.

Det er ikke overraskende at det likevel er de gamle, norskspråklige låtene som virkelig slår an. Det er da publikum blir til et ekte hylekor. Som under «Plystre på de», som kommer ganske tidlig.

Vokalen til guttene er lenge litt for lav, og på dette nummeret overdøver publikum dem helt.

Under «Elektrisk», som kommer mot slutten, er stemningen nettopp elektrisk.

Badet i gullkonfetti hopper publikum rundt og synger med så høyt de bare kan.

Store og små

Til sammenligning er det ganske stille under flere av de nye låtene.

Også når de gjør et respektabelt, men langt fra storslått cover av Chris Isaaks «Wicked Game». Den er det åpenbart mange i publikum som ikke kan.

Og det er ikke så rart. I Unity er de oppmøtte helt ned i 5-årsalderen.

Mange nyter konserten fra oppå foreldres trygge skuldre. Foran dem, langs radene, står ivrige jenter som skriker, peker, filmer og dåner.

Hovedpersonene henvender seg på alle måter mest til de sistnevnte publikummerne. «The Room» skal virkelig markere guttenes overgang til voksne menn.

Danserne de har med seg står for en sensuell stemning på scenen, satt til varmende pyroteknikk.

Bikinikledde dansere er på ingen måte nytt eller grensesprengende i popmusikken. Men duoen drar det også lenger, med både lapdancing, et Victoria’s Secret-lignende catwalkshow og visuelle elementer til låta «The Room» som hinter til Red Light District i Amsterdam.

Det skaper en dissonans i showet at de såpass åpenlyst spiller på sexarbeid, når det samtid er publikummere nær scenen som har med seg kosebamsene sine.

Ulike personligheter

Dansingen står ellers godt til flere av de nye låtene, som har et latininspirert poputtrykk.

Det er nokså generisk musikk, men guttene framfører disse låtene med energi, innlevelse og tidvis sterke vokalprestasjoner.

De eneggede guttene er ganske så like, men Marcus har dratt litt fra broren hva gjelder vokal.

Derfor er det oftest han som står for de vanskeligste og mest inderlige partiene.

I scenepersonlighet er det lettere å merke forskjell på dem.

HVER SIN STIL: Marcus & Martinus på Unity Arena fredag kveld.

Foto: Kim Erlandsen / NRK

Under en stor del av showet går for eksempel Marcus i kardigan og turtleneck, mens Martinus ser Magic Mike-inspirert ut i svart singlet, rød caps og baggy basketbukser.

Det reflekterer også de to vidt forskjellige sidene av konserten.

Mellom energiske og sensuelle popnumre, er det god plass til svært inderlige ballader.

Disse er også fint fremført, om så med litt vel smørbløte, poetiske introer.

Men de knyttes ikke naturlig inn i showet, og gir inntrykk av at Marcus & Martinus fortsatt prøver å finne ut hvem de er som artister i 2026.

Lang gjesteliste

At de er blitt skikkelig store artister her hjemme, er det likevel liten tvil om.

Det beviser showets gjesteliste.

Både Isah, Synne Vo, Musti, Katastrofe og Leony dukker opp til hver sin låt.

Det er kun Synne Vo og Leony som klarer å gjøre veldig mye ut av seg i musikken, de andre er på en måte bare der, men gjestene gir showet spenning og får kvelden til å føles viktig.

Det var den nok også for mange som hadde sin aller første store konsertopplevelse i salen på Unity.

Kan få til mer

Som en noe mer erfaren konsertgjenger, skulle jeg ønske de fikk noe enda bedre.

Selv om det både var skikkelig sceneshow med dansing, pyro, og konfetti, gjester og mange gode sangprestasjoner, var det også partier hvor vokalen bare ikke holdt mål.

Og selv de låtene som satt godt, var for dårlig sydd sammen til noe helhetlig.

Jeg tror Marcus & Martinus kan lage noe langt bedre når de finner ut akkurat hva de vil.