Ikke alt er mørkt. Det finnes flere lyspunkter på klimafronten.

Kina og India utvider sin fornybare kraftkapasitet i rekordfart, skriver innleggsforfatterne. Foto: Kjetil B. Alstadheim

Ikke alt er mørkt. Det finnes flere lyspunkter enn man skulle tro!

Mediedekningen av klimakonferansen COP30 i Brasil gir inntrykk av at det internasjonale klimasamarbeidet har stagnert. Men det stemmer ikke – hvorfor fanges ikke suksesshistoriene om energiomstillingen opp?

Det er forståelig nok utfordrende å lage et sammendrag av en så kompleks multilateral prosess, men heldigvis listet podkasten «Inside COP» opp eksempler på «inspirerende historier som bør fortelles» fra COP.

Vi tok oppfordringen og vil her nyansere utfallet – og spre historien om økonomiske vippepunkter og trinnvis gjennomføring.

Økonomiske vippepunkter

Fornybar energi bygges nå ut i rekordfart på grunn av økonomiske fordeler, ikke grunnet klimahensyn. Kostnaden for fornybar energi har kollapset de siste årene, og fornybar energi er nå billigere enn de rimeligste formene for fossilt brensel.

Kina og India utvider sin fornybare kraftkapasitet i rekordfart, og Indias fornybare energikilder har flere ganger i år dekket over halvparten av det innenlandske energibehovet.

I Spania har strømkostnadene ligget 20 prosent over gjennomsnittet i Europa, men takket være en installasjon av 40 gigawatt sol- og vindkraft har landets strømkostnader falt til 32 prosent under det regionale gjennomsnittet.

Elefanten i rommet er USA, som har en historie om å hoppe inn og ut av klimaavtaler, også før Trump. Mens nasjonal klimapolitikk ser dyster ut, fortsetter overgangen til fornybar energi på delstatsnivå, hvor California og Texas installerte rekordmye solenergikapasitet i 2024.

Produksjonen av fossilt brensel holdes kunstig i live ved hjelp av statlige subsidier. Hvis disse subsidiene ble brukt til å bygge ut fornybar energi, ville det uunngåelige skiftet skje hurtigere og med større effekt.

Fra planlegging til gjennomføring

COP30 var den første implementerings-COP-en, med fokus på hvordan vi skal skape en fremtid med netto nullutslipp. Men på grunn av oljenasjoner (som Norge) som blokkerte utviklingen av et veikart for utfasing av fossilt brensel, ble det ikke en sterk enighet om strategien videre.

COP klarte imidlertid å holde fast ved grunnlinjen og gikk ikke tilbake på tidligere forpliktelser. Vertslandet Brasil lanserte også et alternativt veikart for utfasing av fossile brennstoffer.

Det ble også enighet om andre saker, som finansiering av metanreduksjon og av regnskoginitiativet Tropical Forest Forever Facility, samt en deklarasjon om informasjonsintegritet om klimaendringer, som skal bekjempe desinformasjon og sabotasje av klimarelatert forskning og journalistikk.

De finansielle avtalene har en enorm innvirkning på klimaarbeidet og fortjener derfor medienes oppmerksomhet like mye som de avtalene som ikke ble inngått. Og behovet for deklarasjon rundt desinformasjon er en viktig påminnelse om hvor sterke (fossile) krefter som nå motarbeider klimatiltak.

Vi kan hvis vi vil

Basert på forpliktelsene fra landene så langt vil de globale utslippene falle med 12 prosent innen 2035. Dette er for lite for å holde oss langsiktig under den kritiske grensen av 1,5 graders oppvarming.

Utslippsreduksjonen kan imidlertid skje fortere enn internasjonal klimapolitikk planlegger for. Det skyldes både økonomiske vippepunkter og økende politisk ambisjon.

For 10 år siden var vi på vei mot 4,5–5 graders oppvarming, men basert på dagens forpliktelser er vi nå på vei mot 2,3–2,5 grader.

Mens Norge er blant landene som ikke støttet en utfasing av fossilt brensel i dette møtet, er mange andre land i full fart mot en fornybar fremtid.

Norge ble imidlertid nevnt som bidragsyter til et globalt positivt vippepunkt i «Inside COP»: Hele 99 prosent av nybilsalget her til lands i fjor var elektrisk. Det er et bevis på at vi kan være best i klassen, hvis vi bare vil.