DEBATT: Ikke glem helseplagene til kvinner i overgangsalderen, Jan Christian Vestre!
Anne Lise F. Anfinsen
Sandnes Høyre
Ingebjørg Folgerø
Stavanger Høyre
Randi Karin Sudmann Tunheim
Stavanger Høyre
Publisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetskontrollert av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.
Den 2. november 2025 kunne vi lese at danske forskere er overrasket over en ny stor studie om kvinner i overgangsalderen. Hele 97 prosent av kvinnene som deltok i studien, svarte at de opplevde symptomer i overgangsalderen. Og ikke mindre enn 83 prosent av dem rapporterte plager som er moderate til alvorlige. For mange kvinner som har slitt med overgangsalderen gir denne forskningen bare enda større grunn til å si «det var jo det jeg sa». Og nok et grelt bevis på at vi mangler forskning, og vi mangler den berømte lovede milliarden til kvinnehelse.
De største utfordringene for kvinner med plager under overgangsalderen er: Søvnproblemer. Hukommelsessvikt. Hetetokter. Utmattelse. Leddsmerter. Angst. Konsentrasjonsvansker. Tap av livsglede. Og tap av arbeidsevne.
Har du snakket med nok kvinner om overgangsalderen, er det ingen tvil om at dette er en reell utfordring som ikke tas alvorlig nok, verken av samfunnet eller helsetjenesten. Halve befolkningen rammes, og politikerne ser bort eller sier det er for dyrt å gi alle hormoner på blå resept. Men, hva er den egentlige kostnaden, den vi aldri regner på?
Dyrt når kvinner ikke går på jobb
Når kvinner i sin beste alder ikke klarer å stå i jobb, betaler vi alle en høy pris. Kvinner i førti- og femtiårene utgjør ryggraden i mange arbeidsplasser. De er fagfolkene, lederne, veiviserne for yngre kolleger. Når hormonendringer gjør søvnen urolig, konsentrasjonen svak og kroppen uforutsigbar, uten støtte eller behandling, mister vi enorme mengder erfaring og kompetanse.
Dette er kvinner som vil bidra, men som blir møtt med stillhet eller skam. Konsekvensen er økt sykefravær, deltidsarbeid og tidlig utgang fra yrkeslivet. Det er et tap ikke bare for den enkelte, men for samfunnet. For hver kvinne som havner utenfor arbeidslivet taper Norge både skatteinntekter, verdiskaping og sosial bærekraft. Vi snakker mye om behovet for arbeidskraft. Men vi tier om at titusenvis av høyt kvalifiserte kvinner glipper mellom fingrene våre fordi kroppen deres ikke prioriteres politisk. Fordi vi som samfunn enda ikke innser at gamle dogmer og doktriner knyttet til kvinnens kropp og plass er dominerende.
I Norge finnes ingen nasjonal plan for hvordan kvinner i overgangsalderen skal få hjelp. Hormonbehandling (MHT), som for mange kan være forskjellen mellom et verdig liv og en daglig kamp, dekkes ikke på blå resept – den må betales selv. Det betyr at de som har god råd, får hjelp, mens de som ikke har de samme midlene må lide og potensielt bli sykemeldte.
Gi oss milliarden nå!
Samtidig brukes milliarder på mannlige lidelser som ereksjonssvikt og hårtap. Vi undervurderer på ingen måte den psykiske belastningen dette har på utsatte menn, men ereksjonssvikt og hårtap gjør ikke at du taper arbeidsevne og må være borte fra jobb.
Det står ikke «overgangsalder» på sykemeldingene våre, siden det ikke er en sykdom i seg selv. Der står derimot konsekvensene av å ikke behandle overgangsalderen: Som depresjon, søvnmangel, hjerte- og karsykdommer, bentap og utbrenthet.
Dette handler ikke om luksus eller velvære. Det handler om å kunne leve, sove, jobbe og være seg selv, også etter fylte 40. Tenk hvor mye samfunnet kan tjene på å investere i kvinnehelse, særlig nå som vi har forskning som viser at symptomene på overgangsalderen starter mye tidligere enn antatt! Vi har snakket lenge nok om at kvinnehelse er så «viktig». Nå må det handles! Show us the money, Vestre, gi oss milliarden til kvinnehelse nå!
Publisert:
Publisert: 16. desember 2025 13:58

10 hours ago
1












English (US)