Ikke omtal New Yorks nye borgermester som «muslimen»

DEBATT: Når en muslimsk sosialdemokrat nå blir valgt til borgermester i New York, viser det oss noe større enn bare et politisk skifte.

New Yorks nye borgermester Zohran Mamdani. Foto: Heather Khalifa / AP

Det viser at verdier som solidaritet, likhet og rettferdighet ikke kjenner verken religion, hudfarge eller landegrenser.

Derfor er det verdt å stanse opp når VG velger å omtale ham slik:

«Stemte fram muslimen og sosialisten Zohran Mamdani (34) som ny borgermester.»

For hvorfor er det nødvendig å fremheve muslimen i bestemt form – «muslimen» – som om troen er den mest avgjørende delen av hans identitet?
Når kristne politikere vinner valg, står det sjelden «den kristenen og sosialdemokraten». Når hvite vestlige ledere omtales, løftes ikke religionen fram som definisjon av hvem de er.

En subtil, men viktig forskjell

Dette handler ikke om ett ord. Det handler om rammen pressen velger – hvilke ord som definerer et menneske, og hvilke som lar politikken tale for seg.

Ved å bruke «muslimen» i bestemt form, flytter VG fokuset fra Mamdanis politiske verdier til hans religiøse tilhørighet. Det er en subtil, men betydningsfull forskjell – en som bidrar til å opprettholde skiller der vi heller burde bygge broer.

For det som binder oss sammen, er ikke hva vi tror på – men hva vi står for.
Og som sosialdemokrater vet vi at fellesskapet alltid står sterkere enn egoismen.

Altfor lenge har de rikeste fått stadig mer, mens vanlige folk må kjempe for grunnleggende trygghet. Vi ser det i USA, der én prosent eier mesteparten av all formue – og vi ser det også her hjemme, når forskjellene øker og privatisering settes foran fellesskapsløsninger.

De kreftene som vil svekke velferden, som lover skattekutt til de rikeste og roper mot «eliten» mens de selv er eliten – de bruker frykt, fordommer og splittelse for å holde makten. De peker på utlendinger, på tro, på «de andre», for å slippe å snakke om de virkelige årsakene til urettferdighet.

Bygg broer, ikke murer

Derfor må vi også kreve mer ansvar fra pressen. Ord former virkelighet. Når aviser velger å fremheve tro fremfor politikk, eller minoritet fremfor menneske, svekker de ikke bare en politiker – de svekker fellesskapet.

Vi vet at trygghet bygges nedenfra. At samfunn bindes sammen av rettferdighet, ikke mistillit. At alle mennesker – uansett tro, bakgrunn eller status – fortjener verdighet, trygghet og muligheter.

Når en «muslimsk sosialdemokrat» kan vinne i New York, viser det oss at selv i en tid preget av hat og splittelse, finnes håp. Håpet om at solidariteten fortsatt lever – både der borte og her hjemme.

Så la oss også minne pressen på sitt ansvar: Å bygge broer, ikke murer.
Å styrke fellesskapet, ikke forsterke forskjellene.

For som vi sier i arbeiderbevegelsen: Ingen skal stå alene.
Ingen skal falle utenfor. Og sammen skal vi løfte hverandre.