- VG har funnet arbeidskontrakter for innleide utenlandske arbeidere på Equinors anlegg, som jurister sier er ulovlige.
- Hverken Havindustritilsynet eller Arbeidstilsynet har myndighet til å gjøre noe med kontraktene.
- Fagforeninger kritiseres også for å ikke ha oppdaget problemet.
Innleide, utenlandske arbeidere på Equinors olje- og gassanlegg har hatt ulovlige arbeidskontrakter, konkluderte jurister i VGs avsløring søndag.
Flere av utleiebyråene bestrider konklusjonen.
Ulovlighetene var ikke en gang godt skjult, ifølge en av advokatene som vurderte kontraktene. De var heller ikke bakt inn i infløkte kontraktsdetaljer.
– De var veldig lette å oppdage. Det krever ikke mye mer enn at man leser kontrakten, forklarer advokat Ole André Oftebro.
Kontraktene VG har samlet inn, strekker seg over flere år.
Da blir spørsmålet:
Hvorfor er det ingen som hadde tittet på kontraktene og reagert før VG fikk se dem?
Dette fant VG i kontraktene
Korte kontrakter gang på gangArbeidere som leies ut skal, som alle andre i Norge, ha fast jobb i bunn som hovedregel.
Men titalls kontrakter VG har fått tilgang til, viser at arbeidere i stedet får fem ukers jobbkontrakt hos bemanningsbyrået sitt om gangen – gang på gang.
Da kan bemanningsbyrået droppe dem i det øyeblikket de er ferdig på en utleietur.
Av og til kan det være lenge mellom hver gang bemanningsbyrået har et prosjekt til deg.
Arbeidere som har faste kontrakter, forteller at de likevel ikke får lønn i disse periodene. VG har sett enkelte lønnsslipper som bekrefter dette.
Flere av kontraktene VG har vist advokatene, er på 50 prosent og også helt nede på 20 prosent.
Men arbeiderne ender opp med å jobbe langt mer enn dette. Det viser lønnsslipper VG har fått tilgang på.
En arbeidsgiver har ikke lov til å gi deg hvilken som helst stillingsbrøk. De plikter å gi deg så stor stilling som de planlegger at du skal jobbe.
Havindustritilsynet: Ikke vårt bord
Mesteparten av myndighetenes kontroll med olje- og gassanleggene ligger hos Havindustritilsynet.
Havindustritilsynet sier ulovlige arbeidskontrakter ligger utenfor grensene for hva de kan føre kontroll med.
De sjekker at selskapet som leier ut arbeiderne, er godkjent av Arbeidstilsynet, men kontrollerer ikke mer enn det, forklarer pressekontakt Eileen Bruntland i en e-post.
Arbeidstilsynet: Ikke vårt bord
Arbeidstilsynet sier at heller ikke de har myndighet til å sjekke om en kontrakt er ulovlig og gjør noen til en løsarbeider.
Resultatet er at ingen offentlig myndighet kan følge opp VGs funn.
– Da er du som arbeider overlatt til å forfølge det selv, eventuelt med hjelp fra fagforeningen din?
– Ja, du er egentlig det, sier seksjonsleder Cathrine A. Reusch i avdelingen for arbeidslivskriminalitet.
Derfor ser ikke Equinor på kontraktene
Viser til personvernEquinor sier de normalt ikke leser arbeidskontraktene til de innleide arbeiderne.
Grunnen er blant annet «av hensyn til personvern», forklarer talsperson Ellen Maria Skjelsbæk.
Equinor sier unntaket er hvis de gjennonfører en planlagt kontroll.
Selskapet sier de nå har satt i gang en «ekstraordinær gjennomgang».
Advokat Ole André Oftebro stusser på forklaringen om personvern.
– Personopplysninger i kontraktene kunne enkelt vært anonymisert. Lønnsvilkår og lengden på kontrakten er ikke personopplysninger, sier han.
Ekstra farlig i olje og gass
Arbeidet på olje- og gassanlegg kan være svært farlig og krever omfattende sikkerhetsrutiner.
Derfor er det ekstra alvorlig at arbeidere på ulovlige kontrakter jobber akkurat der, mener både advokater, politikere og sikkerhetsforskere VG har snakket med.
Arbeiderne gjøres, ifølge en av advokatene, til løsarbeidere, som betyr at de enkelt kan byttes ut.
Om du enkelt kan byttes ut, blir det vanskeligere å si fra om utrygge arbeidsforhold, eller å nekte å starte uforsvarlig, farlig arbeid.
Equinor sier alle som jobber på deres anlegg både har en rett og en plikt til å stoppe farlig arbeid.
– Og rapportering skal ikke føre til represalier, sier talsperson Skjelsbæk i Equinor.
Talsperson for Equinor
Olje- og energiminister Terje Aasland sa nylig at han gjerne skulle sett at tilsynene hadde funnet arbeidskontraktene.
– Jeg liker dårlig at det er VG som kommer med dette, og ikke tilsynet, sa statsråden.
– Det er noe jeg kommer til å snakke med arbeidsministeren om. Vi må få kontrollfunksjonene til å fungere. Folk skal være trygge på jobb, fortsatte Aasland.
Det er han som er energiminister i Norge.
Også statssekretæren pekte på Havindustritilsynet som de som skal kunne gripe inn, i en påfølgende debatt på NRK.
VG har spurt Aasland om tilsynenes manglende mulighet til å gripe inn mot ulovlige kontrakter.
– Bør det gjøres noe med hva tilsynene kan kontrollere?
I et skriftlig svar skriver statsråden at arbeidsmiljøloven skal følges.
– Det er det ikke noe spørsmål om, svarer Aasland.
Han sier videre at «tilsynene skal også føre tilsyn med helheten» i loven, «også der tilsynet ikke har vedtaksmyndighet».
– Hvor stor nytte er det i et tilsyn hvis man ikke har lov til å si at bedriften må slutte med ulovlighetene man finner?
I et skriftlig svar gjentar Aasland at det føres tilsyn med «helheten i arbeidsmiljøloven» og at tilsynene «har stor nytte».
Samtidig sier han:
– Hvis det er avvik mellom en arbeidsavtale og loven, er det loven som gjelder. Hvis det er uenighet om hvordan en arbeidsavtale skal forstås eller praktiseres, så er det et spørsmål mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det må løses mellom partene.
– Bør det gjøres noe med hva tilsynene kan gripe inn mot?
– Denne saken viser at Havindustritilsynet og Arbeidstilsynet sammen bør se på hvordan man følger opp og fører tilsyn med innleiekjeden, svarer Aasland.
Aasland sier til slutt at det kan være nyttig at tilsynene – i denne gjennomgangen – også ser på grensene for hva de kan gripe inn mot og ikke.

2 hours ago
1












English (US)