Ingen ultimatum – bare enda tryggere styring

DEBATT: Det er bra at Hilde Øvrebekk har fått med seg hovedpoengene i MDGs utfasingsplan: Vi vil stanse leting etter ny olje og gass, i tråd med anbefalinger fra FN og IEA. Vi vil stanse elektrifisering med kraft fra land, i tråd med sunn fornuft. Dessverre overser Øvrebekk mange av de viktigste poengene i vår oljepolitikk.

At vi ikke kan fase ut olje og gass av hensyn til produksjon av petrokjemiske produkter, er et tynt argument. Foto: Jon Ingemundsen

Det er ikke «ifølge partiet» at de åtte feltene vi ønsker avviklet innen 2030 har lave reserver og høye utslipp. Dette er rene fakta som blir grovt underkommunisert i norsk oljedebatt. Norsk sokkel har mange skitnere felt enn snittet i verden, og nettopp derfor ønsker vi en plan for snarlig avvikling av disse gjennom en høy CO₂-avgift, og gjennom stans i leting og større investeringer.

Felt holdes kunstig i live

Øvrebekk peker på at de åtte foreslått avviklede feltene også produserer gass – men i 2024 sto disse for ca. 0,5 prosent av EU og Storbritannias etterspørsel. Det er ikke null, men det er like fullt neglisjerbart. For disse feltene eksisterer ikke i et vakuum, vi må se på ressursene som bindes opp i driften av disse: Kraft fra land (Draugen), høye klimagassutslipp, og verdifull kompetanse som trengs i andre næringer. Og mens disse feltene holdes kunstig i live, frykter leverandørindustrien på land for sin konkurranseevne og aktivitet i årene som kommer: «Vi kan ikke bare drive med olje og gass», uttalte klubbleder på Aker Solutions-verftet på Stord i juni.

Og hvor lønnsomme er egentlig disse feltene? Våre estimater tilsier at inntektene er så lave at oljeselskapene knapt vil tjene noe på videre drift. I dag er det ikke uvanlig at felt driftes med litt negativ kontantstrøm for selskapene – rett og slett fordi det er billigere enn å starte med plugging av brønner og avvikling. Vi i MDG mener det er mye bedre å komme i gang med dette omfattende arbeidet nå, heller enn å overlate hele jobben og regningen til neste generasjon.

Et tynt argument

At vi ikke kan fase ut olje og gass av hensyn til produksjon av petrokjemiske produkter, er et tynt argument. Så mye som 90 prosent av oljen går til forbrenning, og om vi klarer å fase ut denne andelen over rimelig tid, er det ikke umulig å tenke seg at det kan utvikles fossilfrie alternativer. Dersom produksjon av ny plast blir mye dyrere enn i dag, går nok denne utviklingen enda fortere.

Til slutt må vi få minne Øvrebekk på at det er forskjell på ultimatum og forventning. Kravet vi stiller til Arbeiderpartiet, er at vi i fellesskap må sette oss ned og lage en plan for sluttfasen av norsk oljealder. Både av hensyn til klimaet, men også av hensyn til dagens oljearbeidere som trenger forutsigbarhet og omstilling til andre næringer i årene som kommer. Arbeiderpartiet går til valg på trygg styring, og da bør en plan for å unngå markedsstyrt krasjlanding absolutt være politikk som appellerer. Sammen kan vi sikre en enda tryggere styring i den kommende stortingsperioden.