1 day ago
11
Det tekniske beregningsutvalget (TBU) kom i ettermiddag med sine oppdaterte analyser av hva de mener prisveksten blir i år.
Da de la frem sine foreløpige tall i februar anslo de at prisene i Norge vil stige med tre prosent i år.
Nå har de justert det til 3,2 prosent.
Og det er tallet partene i lønnsoppgjøret vil bruke:
LO, NHO og andre parter sitter i TBU.
Det de ble enige om i dag vil bli lagt til grunn i lønnsoppgjøret, selv om prisene kan stige brutalt de neste ukene, som følge av krigen i Iran.
LO sier lenger nede i saken at de ikke øker sine lønnskrav nå, som følge av den oppjusterte prisveksten. Der sier også NHO at oppgjøret blir mer krevende.
Hva arbeidstagerne i Norge får ut av årets lønnsoppgjør uansett er mer usikkert enn på lenge.
Krigen i Iran har fått drivstoffprisene til å hoppe og sprette – i stor grad oppover – og langvarig krig kan også gi kraftig prisstigning på andre områder, ikke minst mat.
TBU skriver:
«Oppjusteringen av konsumprisindeksen skyldes økte energipriser og forventninger om høyere prisvekst utenlands som følge av krigsutbruddet i Midtøsten.»
Og:
«Krigen i Midtøsten bidrar til økt usikkerhet.»
Foto: HANDOUT / AFP / NTBDet betyr at krigen kan avgjøre hvor mye, og om du i det hele tatt får i reallønnsvekst i år. Presses prisene på drivstoff og mat opp i månedene som kommer, kan du risikere reallønnsnedgang, altså at prisene vokser mer enn lønningsveksten partene blir enige om de neste ukene.
Da TBU la frem tre prosent-analysen i februar, signaliserte LOs lønnsoppgjørsgeneral, Fellesforbundleder Christian Justnes, at lønningene da bør stige med rundt fire prosent.
Leder Harald Solberg i Norsk Industri (NHO) (t.v.) og leder Christian Justnes i Fellesforbundet (LO) skal lede an i årets lønnsforhandlinger. Foto: Bjørn Haugan / VGDet betød en småpen reallønnsvekst på et prosentpoeng, altså at lønningene stiger med et prosentpoeng mer enn prisene.
Men hvis krigen blir langvarig og det viser seg at prisveksten eksempelvis blir fem prosent ved utgangen av året, da blir det ingen reallønnsvekst for norske arbeidstakere.
Oppgjøret skal landes senest 12. april og med en TBU-anslått prisvekst på 3,2 prosent, vil det kunne gi en lønnsvekst i oppgjøret på rundt eller over fire prosent.
Hvis Iran-krigen blir heftig og langvarig og prisveksten ender på fem prosent, så blir det en reallønnsnedgang på landets arbeidstakere på rundt et prosentpoeng.
Oppgjørsspill
Men andre år kan eksempelvis prisene bli lavere enn forventet og reallønnsveksten bli høyere enn ventet.
Slik er lønnsoppgjørsspillet og begge sider er inneforstått med det.
Lønnsoppgjøret som innledes 23. mars er det såkalte frontfagoppgjøret, som legger rammene for alle andre oppgjør utover i vår, i andre bransjer i privat sektor enn industrien, og i stat og kommune.
– LOs krav vil fortsatt bety at folk skal få mer igjen i lommeboken, sier Los sjeføkonom Roger Bjørnstad.
LO er varsomme
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sier at økningen fra tre til 3,2 prosent ikke påvirker LOs lønnskrav, «da kravene tar utgangspunkt i at det går godt med norsk industri».
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB– LOs medlemmer skal ha sin rettmessige del av verdiene de skaper.
Det er fortsatt rom for et skikkelig lønnsløft, som vil gi økt kjøpekraft, sier Bjørnstad.
Han legger til:
– Vi skal forhandle frem et oppgjør som konkurranseutsatt industri har rygg til å bære, og det skal vi gjøre samtidig som kjøpekraften skal øke. LOs krav vil fortsatt bety at folk skal få mer igjen i lommeboken.
NHO: Mer krevende
Leder Harald Solberg i Norsk Industri skal lede an i forhandlingene på vegne av NHO.
Foto: Gøran Bohlin / VG– Høyere anslag på prisvekst gjør oppgjøret mer krevende. Det liker vi selvsagt ikke, men vi må forholde oss til at verden rundt oss er mer krevende. Det forholder vi oss til, og er klare for konstruktive forhandlinger, sier han.
Det er de to forbundene Fellesforbundet (LO) og Parat (YS) som forhandler industrioverenskomsten med arbeidsgivermotparten Norsk Industri (NHO).
English (US)